FAEN I HELVETE.
Beklager språkbruken, men akkurat nå finner jeg ikke andre måter å uttrykke meg på. Fyyyyyy f. For noen dager siden bestemte jeg meg for å dra til Oslo i morgen, altså fredag. Og nå, nå har ekskjæresten min spurt om å overnatte i leiligheten til broren min hele helgen. Han vet veldig godt at jeg er der. Broren min spurte selvfølgelig om det var greit (høflig som han er), og jeg svarte selvfølgelig ja. Så pinglete er jeg, at jeg sier ja til noe sånt. Det er jo helt forferdelig. Det kan umulig gå bra. Altså, jeg kjenner eksen min bedre enn noen andre, jeg kan så og si lese tankene hans selv om han gang på gang oppfattes som et mysterie. Og jeg vet hva som kommer til å skje. Han kommer til å vekke meg midt på natten (når broren min har sovnet), vekke meg, og legge seg ved siden av meg i sengen min. Og han kommer ikke til å spørre om det, han bare gjør det. Og vi kommer til å pule. Begge nettene. Også drar han, helt uten videre, søndag morgen. Later som ingenting. Den jævelen. Men herregud, jeg elsker han, og jeg hadde gjort alt for én siste natt med han. Uansett hvor ulykkelig jeg kommer til å være i ettertid.
torsdag 22. oktober 2009
søndag 11. oktober 2009
Chelsea Hotel
Hvorfor kan du ikke la meg være i fred? Vi har ikke hatt noen form for kontakt på to måneder. Jeg har gjort alt for å prøve og glemme deg. Jeg har gitt bort alle klærne dine Fretex (orket ikke sende dem til deg, beklager, men du virket likegyldig til det uansett), kastet alle skribleriene/tegningene dine, fjernet alle bildene av deg (på rommet, på Flickr, over alt), hatt mindre kontakt med personer som Ming og Ena, rett og slett fordi jeg vet de kommer til å snakke om deg, jeg har sluttet å oppholde meg på steder vi pleide å oppholde oss, jeg har slettet deg fra steder som Facebook og Skype, jeg har gjort alt for å prøve og glemme deg. Men jeg bor fortsatt i samme by, samme hus, og går på samme skole som jeg gjorde da vi fortsatt var sammen. Jeg sover i den samme senga som vi en gang pleide å sove i, jeg dusjer i den samme dusjen som vi en gang pleide å dusje i, jeg sitter på den samme benken som vi en gang pleide å sitte på. Sammen. Nå er jeg alene, og hver mandag går jeg forbi huset du pleide å bo i. Moren og søsteren din bor der forsatt, men rommet ditt er tomt. Tingene dine er der fortsatt, men du er borte.
Jeg blir fortalt at det går over, at tiden leger alle sår. Men det virker som om såret mitt bare blir større med tiden.
Jeg angrer på mye av det jeg har sagt og gjort, men her er det faktisk du så må ta på deg skylden. For første gang i våres forhold. Ganske trist i grunn, at det ikke har skjedd før nå. Da kunne alt dette vært unngått.
Du forstår ikke at måten du forsvant ut av mitt liv, er helt uutholdelig, ubeskrivelig, og hvorfor du valgte å forsvinne er vel, forhåpentligvis det sammen. Det er for vanskelig å snakke om, for vanskelig å skrive en bok om, for vanskelig å føle. Jeg har aldri sagt det til deg, men jeg savner deg, og jeg hater deg for det.
Da vi ble sammen, ga du meg livet tilbake. Jeg hadde vært langt nede en periode, men så møtte jeg deg, jeg var innmari forelska, og du var en slags reddende engel som dro meg opp, opp for å møte livet igjen. Og da du dro fra meg, da jeg mistet deg, mistet jeg også livet mitt.
Jeg leser bøker som får meg til å gråte, jeg får ikke sove om natten, og jeg tenker at det snart er vinter og at jeg har en bok som aldri blir ferdig, og at for hver så er det en dag mindre igjen, og jeg vil alltid savne deg, jeg vil alltid, alltid savne deg og den tiden hvor alt var bra, og nå er det høst, og jeg bare gråter, gråter meg gjennom denne nydelige årstiden, og det gjør så vondt at jeg ikke vet hva du føler, kanskje du har glemt meg og alle nettene vi tilbragte sammen.
Jeg husker så godt da vi drakk vin om natten, og var oppe til klokken syv om morgenen. Jeg husker så godt da vi gikk ut, midt på vinteren, for å se på stjernene, eller ligge i en park. Jeg husker så godt da vi røyket hasj på kirketrappen. Jeg husker alt, men jeg skulle ønske jeg ikke husket noen ting.
Jeg hater at jeg fortsatt elsker deg, og jeg hater at jeg er så svak at om du hadde kommet tilbake til meg nå, hadde jeg tatt deg i mot med åpne armer.
Jeg blir fortalt at det går over, at tiden leger alle sår. Men det virker som om såret mitt bare blir større med tiden.
Jeg angrer på mye av det jeg har sagt og gjort, men her er det faktisk du så må ta på deg skylden. For første gang i våres forhold. Ganske trist i grunn, at det ikke har skjedd før nå. Da kunne alt dette vært unngått.
Du forstår ikke at måten du forsvant ut av mitt liv, er helt uutholdelig, ubeskrivelig, og hvorfor du valgte å forsvinne er vel, forhåpentligvis det sammen. Det er for vanskelig å snakke om, for vanskelig å skrive en bok om, for vanskelig å føle. Jeg har aldri sagt det til deg, men jeg savner deg, og jeg hater deg for det.
Da vi ble sammen, ga du meg livet tilbake. Jeg hadde vært langt nede en periode, men så møtte jeg deg, jeg var innmari forelska, og du var en slags reddende engel som dro meg opp, opp for å møte livet igjen. Og da du dro fra meg, da jeg mistet deg, mistet jeg også livet mitt.
Jeg leser bøker som får meg til å gråte, jeg får ikke sove om natten, og jeg tenker at det snart er vinter og at jeg har en bok som aldri blir ferdig, og at for hver så er det en dag mindre igjen, og jeg vil alltid savne deg, jeg vil alltid, alltid savne deg og den tiden hvor alt var bra, og nå er det høst, og jeg bare gråter, gråter meg gjennom denne nydelige årstiden, og det gjør så vondt at jeg ikke vet hva du føler, kanskje du har glemt meg og alle nettene vi tilbragte sammen.
Jeg husker så godt da vi drakk vin om natten, og var oppe til klokken syv om morgenen. Jeg husker så godt da vi gikk ut, midt på vinteren, for å se på stjernene, eller ligge i en park. Jeg husker så godt da vi røyket hasj på kirketrappen. Jeg husker alt, men jeg skulle ønske jeg ikke husket noen ting.
Jeg hater at jeg fortsatt elsker deg, og jeg hater at jeg er så svak at om du hadde kommet tilbake til meg nå, hadde jeg tatt deg i mot med åpne armer.
mandag 21. september 2009
Help, I need somebody
Hjernen min fungerer på den måten at når jeg først har fucka ting litt opp, kan jeg likegodt fucke ting skikkelig opp. Altså... Når jeg først har kjørt litt ut av sporet, bestemmer jeg meg for å kræsje i grøfta. Jeg gjør det ikke med vilje, det er helt ubevisst. Det er bare sånn jeg tenker.
Jeg kan allerede nå konstatere at, med mindre jeg ikke bli borte én eneste time til i enkelte fag på skolen, så kommer jeg ikke til å få karakter i disse fagene, og at jeg skal møte opp i hver eneste time fram til jul? Ikke tale om! Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal greie meg. Akkurat nå frister det mest å bare droppe ut, men samtidig, jeg orker ikke alt styret med mamma og pappa som kommer til å masse om at det er lite lurt osv, jeg klarer ikke mer negativitet nå. Gi meg en opptur, værsåsnill.
Jeg kan allerede nå konstatere at, med mindre jeg ikke bli borte én eneste time til i enkelte fag på skolen, så kommer jeg ikke til å få karakter i disse fagene, og at jeg skal møte opp i hver eneste time fram til jul? Ikke tale om! Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal greie meg. Akkurat nå frister det mest å bare droppe ut, men samtidig, jeg orker ikke alt styret med mamma og pappa som kommer til å masse om at det er lite lurt osv, jeg klarer ikke mer negativitet nå. Gi meg en opptur, værsåsnill.
søndag 20. september 2009
Emo
Holy shit, nå er det lenge siden jeg har skrevet her, og mye har forandret seg siden sist (haha, det sier jeg alltid, men det er sant). Den tidligere kjæresten min, som jeg var med 24/7 (bokstavelig talt), bestemte seg plutselig for å dumpe meg og flytte til Buskerud for å gå på teaterhøyskole. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det akkurat nå, men jeg kan vel innrømme at det er ubeskrivelig vondt og hardt, og jeg sliter med å komme meg gjennom hver eneste jævla dag, jeg hater tanken på at han kanskje finner seg ei ny jente i fuckings Buskerud, og jeg hater at jeg elsker han så høyt. Klisjé, I know. Men det er sannheten.
Med han dro også de fleste av mine nærmeste venner. Ikke til samme sted (flaks for meg, så slipper jeg å se han når jeg skal besøke de!!!), de er alle spredt rundt omkring i Norge (og verden, for den saks skyld). Neste helg bærer det til Oslo, nærmere bestemt Frogner, for å besøke noen av dem. Jeg kan nesten ikke med å komme meg vekk herfra. Og høsten er fin i Oslo. Egentlig er høsten fin overalt da, men jeg har fine høstminner fra Oslo.
Etter "the break up" er livet i Kristiansand derfor så som så, skal jeg være ærlig er det helt JÆVLIG akkurat nå, og jeg vet det mest effektive for meg, er å dra til et nytt sted, hvor jeg ikke kjenner et eneste menneske. Her har jeg for mange kontakter til at jeg skal kunne greie meg. Alle vet at det alltid var oss to, og nå skal de selvfølgelig mase om alle mulige detaljer og ting som jeg ikke en gang har tenkt på selv. Men jeg må være sterk, og selv om det virker håpløst akkurat NÅ, vet jeg at det bare er et spørsmål om tid før jeg vil føle meg bedre igjen.
I går var jeg faktisk på byen, for første gang på lenge. Hver gang jeg drar på byen på lørdager, angrer jeg. Alle dager er bedre enn lørdager. På lørdager drar alle de som ikke drikker til vanlig ut, alt er fullstendig kaos, man nærmest bader i spy (for alle de som er ute på lørdager, skal drikke for hele uka, de drikker jo tross alt bare en gang i uka, og da skal de drikke skikkelig mye), derfor er de aller fleste fullstendig drita og jævlig lite sjarmerende, mens jeg sitter der og angrer på at jeg ikke heller stakk ut på tirsdag. Men ja, det var merkelig i går. Det har fortsatt ikke gått opp for meg at jeg er singel. Flere ganger sa jeg til meg selv (i hodet) at "Amanda, du skal ikke kysse han, og du skal hvert fall IKKE la han bli med deg hjem, du er i et forhold, og du hadde hatet om han hadde gjort det mot deg!", men så kom jeg plutselig på at jeg er aleine og sinnsykt ensom, så jeg gjorde det likevel.
Det fikk meg bare til å savne han enda mer.
Med han dro også de fleste av mine nærmeste venner. Ikke til samme sted (flaks for meg, så slipper jeg å se han når jeg skal besøke de!!!), de er alle spredt rundt omkring i Norge (og verden, for den saks skyld). Neste helg bærer det til Oslo, nærmere bestemt Frogner, for å besøke noen av dem. Jeg kan nesten ikke med å komme meg vekk herfra. Og høsten er fin i Oslo. Egentlig er høsten fin overalt da, men jeg har fine høstminner fra Oslo.
Etter "the break up" er livet i Kristiansand derfor så som så, skal jeg være ærlig er det helt JÆVLIG akkurat nå, og jeg vet det mest effektive for meg, er å dra til et nytt sted, hvor jeg ikke kjenner et eneste menneske. Her har jeg for mange kontakter til at jeg skal kunne greie meg. Alle vet at det alltid var oss to, og nå skal de selvfølgelig mase om alle mulige detaljer og ting som jeg ikke en gang har tenkt på selv. Men jeg må være sterk, og selv om det virker håpløst akkurat NÅ, vet jeg at det bare er et spørsmål om tid før jeg vil føle meg bedre igjen.
I går var jeg faktisk på byen, for første gang på lenge. Hver gang jeg drar på byen på lørdager, angrer jeg. Alle dager er bedre enn lørdager. På lørdager drar alle de som ikke drikker til vanlig ut, alt er fullstendig kaos, man nærmest bader i spy (for alle de som er ute på lørdager, skal drikke for hele uka, de drikker jo tross alt bare en gang i uka, og da skal de drikke skikkelig mye), derfor er de aller fleste fullstendig drita og jævlig lite sjarmerende, mens jeg sitter der og angrer på at jeg ikke heller stakk ut på tirsdag. Men ja, det var merkelig i går. Det har fortsatt ikke gått opp for meg at jeg er singel. Flere ganger sa jeg til meg selv (i hodet) at "Amanda, du skal ikke kysse han, og du skal hvert fall IKKE la han bli med deg hjem, du er i et forhold, og du hadde hatet om han hadde gjort det mot deg!", men så kom jeg plutselig på at jeg er aleine og sinnsykt ensom, så jeg gjorde det likevel.
Det fikk meg bare til å savne han enda mer.
søndag 26. april 2009
Når jeg fester mer enn søsteren min som er russ, da er det vel noe som ikke stemmer? Jeg tar hintet, og har herved laget en plan over ukas gjøremål, så jeg ikke skal havne i den onde sirkelen igjen. No more wasting of time! Dette skal jeg ta meg til:
- Kjøpe prikkete strømpebukser fra Cubus. Bare fordi jeg har letet etter disse i to år, og nå skal jeg virkelig hamstre (De er utsolgt i alle Cubus-butikkene i hele Kristiansand. OMG!)
- Melde meg ut av treningsstudioet. Sorry as, men jeg har ikke tid, og trenger pengene til noe annet. Men det betyr overhodet ikke at jeg skal slutte å trene, nei, tvert imot! Jeg skal trene ute, nå som temperaturen er så behagelig. Jogging, yoga både i hagen, på rommet, i senga og i St.Hansgate 1 (ikke verst), sykling og pushups/situps før natta.
- Lage minst to ordentlige, sunne middager. Hvis jeg klarer dette er jeg flink, med tanke på at det allerede er en husmor her i gården (mamma), og hun lager en god del mat.
- Klippe meg og farge håret. Eller bare glansvask, da. Jeg fatter ikke hvorfor ingen driver med det, i stedet for permanent hårfarge? You idiots.
- Gjøre meg ferdig med spørsmålsarkene om buddhismen og hinduismen, og deretter øve på det som står der. Jeg MÅ gjøre det bra på denne prøven. Jeg har et veddemål. Det er mat det står om.
- Være flink med skolearbeid generelt.
- Skrive div. mailer (Note to myself: Ta kontakt med Andreas fra Dyreparken)
- Rydde på rommet. Det ser ganske bra ut allerede, men en del innebygde feil svever fortsatt rundt her. Jeg må fikse lampa og knaggene på veggen, rydde i klesskapet og sy litt på klærne som henger der, se gjennom alle papirene mine og smøre døra så den slutter å knirke hver gang jeg går inn/ut.
- Bestille billetter til et reisemål med Sky (Plum Village?)
- Velge en av disse (kan variere fra dag til dag): Legge meg tidlig (seinest 23.00, men helst tidligere. Rundt 22.00, eller enda tidligere hvis jeg er trøtt) og stå opp tidlig for å jogge. Eller: Legge meg litt seinere, jogge/trene, og stå opp et kvarter tidligere enn normalt. Jeg skal uansett lage god frokost og nistepakke. Ingen kantine eller butikkmat denne uka!
- Kjøpe øyenbrynsfarge.
- Ta kontakt med Florian. Finne ut hvor han befinner seg, hva han bedriver tiden sin med, hva han skal foreta seg i framtida, om han har mulighet til å møte meg/oss osv...
- Sexe.
- Se porno.
- Ronke.
- Låne bøker på biblioteket (og lese dem ferdig!)
- IKKE røre flaska.
Edit:
Daaamn, nå kom jeg på at torsdag er natt til 1. mai. Herlighet folkens, den dagen er et unntak. Men bortsett fra det så skal jeg ikke drikke før helga etter det igjen, tidligst, og kun en av kveldene. Jeg kjenner meg selv så godt at hvis jeg først tar meg ei øl, blir det flere, uansett hva jeg sier. Jeg skal IKKE drikke i hverdagene, uansett.
- Kjøpe prikkete strømpebukser fra Cubus. Bare fordi jeg har letet etter disse i to år, og nå skal jeg virkelig hamstre (De er utsolgt i alle Cubus-butikkene i hele Kristiansand. OMG!)
- Melde meg ut av treningsstudioet. Sorry as, men jeg har ikke tid, og trenger pengene til noe annet. Men det betyr overhodet ikke at jeg skal slutte å trene, nei, tvert imot! Jeg skal trene ute, nå som temperaturen er så behagelig. Jogging, yoga både i hagen, på rommet, i senga og i St.Hansgate 1 (ikke verst), sykling og pushups/situps før natta.
- Lage minst to ordentlige, sunne middager. Hvis jeg klarer dette er jeg flink, med tanke på at det allerede er en husmor her i gården (mamma), og hun lager en god del mat.
- Klippe meg og farge håret. Eller bare glansvask, da. Jeg fatter ikke hvorfor ingen driver med det, i stedet for permanent hårfarge? You idiots.
- Gjøre meg ferdig med spørsmålsarkene om buddhismen og hinduismen, og deretter øve på det som står der. Jeg MÅ gjøre det bra på denne prøven. Jeg har et veddemål. Det er mat det står om.
- Være flink med skolearbeid generelt.
- Skrive div. mailer (Note to myself: Ta kontakt med Andreas fra Dyreparken)
- Rydde på rommet. Det ser ganske bra ut allerede, men en del innebygde feil svever fortsatt rundt her. Jeg må fikse lampa og knaggene på veggen, rydde i klesskapet og sy litt på klærne som henger der, se gjennom alle papirene mine og smøre døra så den slutter å knirke hver gang jeg går inn/ut.
- Bestille billetter til et reisemål med Sky (Plum Village?)
- Velge en av disse (kan variere fra dag til dag): Legge meg tidlig (seinest 23.00, men helst tidligere. Rundt 22.00, eller enda tidligere hvis jeg er trøtt) og stå opp tidlig for å jogge. Eller: Legge meg litt seinere, jogge/trene, og stå opp et kvarter tidligere enn normalt. Jeg skal uansett lage god frokost og nistepakke. Ingen kantine eller butikkmat denne uka!
- Kjøpe øyenbrynsfarge.
- Ta kontakt med Florian. Finne ut hvor han befinner seg, hva han bedriver tiden sin med, hva han skal foreta seg i framtida, om han har mulighet til å møte meg/oss osv...
- Sexe.
- Se porno.
- Ronke.
- Låne bøker på biblioteket (og lese dem ferdig!)
- IKKE røre flaska.
Edit:
Daaamn, nå kom jeg på at torsdag er natt til 1. mai. Herlighet folkens, den dagen er et unntak. Men bortsett fra det så skal jeg ikke drikke før helga etter det igjen, tidligst, og kun en av kveldene. Jeg kjenner meg selv så godt at hvis jeg først tar meg ei øl, blir det flere, uansett hva jeg sier. Jeg skal IKKE drikke i hverdagene, uansett.
tirsdag 14. april 2009
onsdag 25. mars 2009
Noen skal se Bob Dylan, mens andre pugger til eksamen
Jeg vet ikke om det er ren tilfeldighet eller dårlig karma jeg har, det driter jeg egentlig i, jeg er bare utrolig sur. Akkurat NÅ skulle jeg vært i Oslo med Sky og Kristin, vi skulle hengt på alle de feteste stedene og spist skikkelig digg mat før vi dro til spektrum for å se Bob Dylan i kveld. Men neida, de dro uten meg. Ikke fordi de ikke ville ha meg med, men fordi, tja, jeg vet ikke riktig hvorfor, men eksamenen min ble av en eller annen merkelig grunn satt 25. mars. I dag.
Jeg kunne selvfølgelig tatt et fly til Oslo nå (eksamen overstått, jeg kaller meg herved sekserbarn), men tror verken jeg har råd eller plass. På flyet altså. Det hadde vært verdt det, det vet jeg. Bare tanken på at selveste Bob Dylan er her, i Norge, uten at jeg får sett han, er uungåelig. Jeg får tårer i øynene.
Jeg kunne selvfølgelig tatt et fly til Oslo nå (eksamen overstått, jeg kaller meg herved sekserbarn), men tror verken jeg har råd eller plass. På flyet altså. Det hadde vært verdt det, det vet jeg. Bare tanken på at selveste Bob Dylan er her, i Norge, uten at jeg får sett han, er uungåelig. Jeg får tårer i øynene.
fredag 13. mars 2009
Jeez, så digg det er med helg. Fredager er definitivt den beste dagen i uka, bare på grunn av den helt spesielle fredagsfølelsen. Etter vinterferien som var max chill, hadde jeg trodd jeg kunne hatt skole flere titalls dager i strekk, men det var visst feil. Det tærer på, alt det arbeidet vi får.
Vinterferien var, som sagt, max chill! Første halvdel var stress da, med filmlaging i, tja, ti timer hver dag, kanskje. Jeg og ei venninne av meg, Hanne, holder nemlig på å lage film om psykoanalysen som vi skal vise for klassen. Vi er nettopp ferdige nå da, og jeg er ikke innbilsk når jeg sier at, ja, vi kommer til å få en klinkende klar sekser. Garantert. Norsklæreren likte innleveringa våres (om André Bjerke og psykoanalysen) så godt at han valgte å gi oss en hel skoletime (vi kunne få to om vi trengte det!) til presentere filmen vi har mekka sammen. Men vi har pokker meg jobba for det. Nå gjenstår bare flere timer med redigering (og ganske mye hjelp fra storebror, selvsagt. Vi må bare kjappe oss med å begynne, siden han sykler til Tyskland på mandag).
Så ja, jeg hadde egentlig ikke trodd jeg skulle få noen vinterferie i det hele tatt. Men så kom pappa hjem fra Singapore på onsdag, og hele familien (minus Jonas) bestemte seg for å dra opp på Hovden. Det ble diggere enn jeg hadde trodd. En del skigåing, men gud så deilig det er å komme hjem til ei varm hytte, og bare chille resten av dagen, med god samvittighet. Store deler av oppholdet ble reddet av min kjære Haruki Murakami og hans fantastiske Kafka på stranden. Jeg har sagt det uendelig mange ganger før, men jeg kommer sannsynligvis aldri til å slutte å si denne setninga: Murakami er et geni. Rett og slett. Har du ikke lest noe av han, har du virkelig gått glipp av noe. Jeg blir forelska i bøkene hans gang på gang på gang. Det tar aldri slutt. Aldri.
Også spiste vi selvfølgelig utrolig mye digg mat, jeg elsker mat også. Det er nesten så jeg kan si at det er mat jeg lever for.
Så på søndag, da vi skulle kjøre hjem, følte jeg meg skikkelig klar for ei hektisk uke. Jeg har fått meg ny jobb nå, på Ultra (Kristiansands beste matvarebutikk. Helt sant!) i tillegg til mye skolearbeid, yogatreninger og medlemskort på Spenst som jeg må bruke. Også en finfin kjæreste jeg aller helst vil tilbringe hele dagen sammen med. Men i dag er det som sagt fredda, og det er kjærestetid. Vi skal se film, American Splendor eller Happy Together (jeg kjøpte i går), lage mat, høre på psykedelisk musikk, sexe, fly, prate... Whatever. Har jeg nevnt at Sky er den fineste kjæresten i hele verden?
Han skal forresten studere til høsten, antageligvis i USA (http://en.wikipedia.org/wiki/Hampshire_College) fordi han vil på et såkalt alternativt universitet (som jeg forsåvidt støtter 100%, men samtidig ikke holder ut tanken på å ha han så langt borte), så han undersøker europeiske, og spesielt engelske alternativer. Ellers blir det enten Oslo, eller Bergen. Kall meg gjerne skeptisk, men jeg er negativ til avstandsforhold. Veldig negativ, faktisk. Selv om det selvfølgelig funker for noen. Men den tid, den sorg. Egentlig pleier jeg ikke å tenke så langt fram. Og før han forlater meg, skal vi uansett ha en fantastisk sommer sammen, det er helt sikkert.
Vinterferien var, som sagt, max chill! Første halvdel var stress da, med filmlaging i, tja, ti timer hver dag, kanskje. Jeg og ei venninne av meg, Hanne, holder nemlig på å lage film om psykoanalysen som vi skal vise for klassen. Vi er nettopp ferdige nå da, og jeg er ikke innbilsk når jeg sier at, ja, vi kommer til å få en klinkende klar sekser. Garantert. Norsklæreren likte innleveringa våres (om André Bjerke og psykoanalysen) så godt at han valgte å gi oss en hel skoletime (vi kunne få to om vi trengte det!) til presentere filmen vi har mekka sammen. Men vi har pokker meg jobba for det. Nå gjenstår bare flere timer med redigering (og ganske mye hjelp fra storebror, selvsagt. Vi må bare kjappe oss med å begynne, siden han sykler til Tyskland på mandag).
Så ja, jeg hadde egentlig ikke trodd jeg skulle få noen vinterferie i det hele tatt. Men så kom pappa hjem fra Singapore på onsdag, og hele familien (minus Jonas) bestemte seg for å dra opp på Hovden. Det ble diggere enn jeg hadde trodd. En del skigåing, men gud så deilig det er å komme hjem til ei varm hytte, og bare chille resten av dagen, med god samvittighet. Store deler av oppholdet ble reddet av min kjære Haruki Murakami og hans fantastiske Kafka på stranden. Jeg har sagt det uendelig mange ganger før, men jeg kommer sannsynligvis aldri til å slutte å si denne setninga: Murakami er et geni. Rett og slett. Har du ikke lest noe av han, har du virkelig gått glipp av noe. Jeg blir forelska i bøkene hans gang på gang på gang. Det tar aldri slutt. Aldri.
Også spiste vi selvfølgelig utrolig mye digg mat, jeg elsker mat også. Det er nesten så jeg kan si at det er mat jeg lever for.
Så på søndag, da vi skulle kjøre hjem, følte jeg meg skikkelig klar for ei hektisk uke. Jeg har fått meg ny jobb nå, på Ultra (Kristiansands beste matvarebutikk. Helt sant!) i tillegg til mye skolearbeid, yogatreninger og medlemskort på Spenst som jeg må bruke. Også en finfin kjæreste jeg aller helst vil tilbringe hele dagen sammen med. Men i dag er det som sagt fredda, og det er kjærestetid. Vi skal se film, American Splendor eller Happy Together (jeg kjøpte i går), lage mat, høre på psykedelisk musikk, sexe, fly, prate... Whatever. Har jeg nevnt at Sky er den fineste kjæresten i hele verden?
Han skal forresten studere til høsten, antageligvis i USA (http://en.wikipedia.org/wiki/Hampshire_College) fordi han vil på et såkalt alternativt universitet (som jeg forsåvidt støtter 100%, men samtidig ikke holder ut tanken på å ha han så langt borte), så han undersøker europeiske, og spesielt engelske alternativer. Ellers blir det enten Oslo, eller Bergen. Kall meg gjerne skeptisk, men jeg er negativ til avstandsforhold. Veldig negativ, faktisk. Selv om det selvfølgelig funker for noen. Men den tid, den sorg. Egentlig pleier jeg ikke å tenke så langt fram. Og før han forlater meg, skal vi uansett ha en fantastisk sommer sammen, det er helt sikkert.
fredag 20. februar 2009
I may not always love you
But long as there are stars above you
You never need to doubt it
I'll make you so sure about it
God only knows what I'd be without you
Jeg elsker at jeg kan komme meg opp om morgenen uten mas fra mamma og slumring på mobilen. Nå står jeg opp fordi jeg vil, ikke fordi jeg må.
Jeg elsker at jeg i stedet for å subbe til skolen (slik jeg gjorde før), løper, bare for å se deg.
Jeg elsker å skulke med deg, eller bare møte deg i kantina, og vise deg for alle vennene mine.
Jeg elsker å ake på vei hjem fra skolen med deg, og låne den blå parkdressen din. Den er deilig.
Jeg elsker å lage mat med deg. Du er så treig til å gjøre ting, men det er bare fint. Ikke no' stress.
Jeg elsker å ligge i senga med deg, bare ligge der i flere timer. Og hvis du ikke er der, lengter jeg alltid. Da er det ekstra fint når du er der.
Jeg elsker å prate med deg om, tja, hva som helst egentlig. Du snakker så diggbart, stemmen din er fin. Og alt du sier høres liksom så bra ut, veldig gjennomtenkt. Samtalene våres gir meg veldig mye, det har de alltid gjort. Jeg ser opp til deg.
Jeg elsker at vi ikke krangler når vi er uenige, men heller bare kniser og ler det bort.
Jeg elsker å ha sex med deg. Og å se at du elsker det, du også. Å ha sex med meg altså.
Jeg elsker å bare tusle rundt omkring med deg: I byen, på Grim eller Hamresanden, eller i skogen. Vi bare går, uten mål og mening.
Jeg elsker å si at jeg er kjæresten din.
Jeg elsker å høre at du sier positive ting om meg, at jeg er fin og sånt. Det er ikke ofte du sier det, og det er forståelig, men du viser det alltid. Jeg kan se det på deg.
Jeg elsker at du klemmer meg og åpner deg for meg.
Jeg elsker å planlegge ting med deg, hva vi skal gjøre til sommeren eller i morgen. Også liker jeg å ta ting på sparket, være litt spontan. Skal vi stikke på fest?
Jeg elsker å meditere med deg.
Jeg elsker å trippe med deg. Det er helt fantastisk. Ubeskrivelig.
Jeg elsker at du tar deg lang tid til å svare på ting. Jeg bare sitter der, forventningsfull og venter på at du skal åpne munnen din, sånn at jeg får beundre stemmen og det du har å si.
Jeg elsker at vi har så mye til felles, og at vi forhåpentligvis blir enda mer like med tiden.
Jeg elsker lukten av deg. Derfor låner jeg klærne dine, spesielt genserne, sånn at jeg kan liksom-lukte på deg dagen lang.
Jeg elsker å se deg gjøre ting, for eksempel ta oppvasken eller kose med katten.
Jeg elsker at uansett hvor du er, så nynner du på en eller annen sang. Spesielt når jeg ligger i senga, og du er på do. Da kan jeg høre deg plystre i vei. Eller når du spiller piano, munnspill, trommer, gitar.
Jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg. Du gir meg alt jeg trenger.
You never need to doubt it
I'll make you so sure about it
God only knows what I'd be without you
Jeg elsker at jeg kan komme meg opp om morgenen uten mas fra mamma og slumring på mobilen. Nå står jeg opp fordi jeg vil, ikke fordi jeg må.
Jeg elsker at jeg i stedet for å subbe til skolen (slik jeg gjorde før), løper, bare for å se deg.
Jeg elsker å skulke med deg, eller bare møte deg i kantina, og vise deg for alle vennene mine.
Jeg elsker å ake på vei hjem fra skolen med deg, og låne den blå parkdressen din. Den er deilig.
Jeg elsker å lage mat med deg. Du er så treig til å gjøre ting, men det er bare fint. Ikke no' stress.
Jeg elsker å ligge i senga med deg, bare ligge der i flere timer. Og hvis du ikke er der, lengter jeg alltid. Da er det ekstra fint når du er der.
Jeg elsker å prate med deg om, tja, hva som helst egentlig. Du snakker så diggbart, stemmen din er fin. Og alt du sier høres liksom så bra ut, veldig gjennomtenkt. Samtalene våres gir meg veldig mye, det har de alltid gjort. Jeg ser opp til deg.
Jeg elsker at vi ikke krangler når vi er uenige, men heller bare kniser og ler det bort.
Jeg elsker å ha sex med deg. Og å se at du elsker det, du også. Å ha sex med meg altså.
Jeg elsker å bare tusle rundt omkring med deg: I byen, på Grim eller Hamresanden, eller i skogen. Vi bare går, uten mål og mening.
Jeg elsker å si at jeg er kjæresten din.
Jeg elsker å høre at du sier positive ting om meg, at jeg er fin og sånt. Det er ikke ofte du sier det, og det er forståelig, men du viser det alltid. Jeg kan se det på deg.
Jeg elsker at du klemmer meg og åpner deg for meg.
Jeg elsker å planlegge ting med deg, hva vi skal gjøre til sommeren eller i morgen. Også liker jeg å ta ting på sparket, være litt spontan. Skal vi stikke på fest?
Jeg elsker å meditere med deg.
Jeg elsker å trippe med deg. Det er helt fantastisk. Ubeskrivelig.
Jeg elsker at du tar deg lang tid til å svare på ting. Jeg bare sitter der, forventningsfull og venter på at du skal åpne munnen din, sånn at jeg får beundre stemmen og det du har å si.
Jeg elsker at vi har så mye til felles, og at vi forhåpentligvis blir enda mer like med tiden.
Jeg elsker lukten av deg. Derfor låner jeg klærne dine, spesielt genserne, sånn at jeg kan liksom-lukte på deg dagen lang.
Jeg elsker å se deg gjøre ting, for eksempel ta oppvasken eller kose med katten.
Jeg elsker at uansett hvor du er, så nynner du på en eller annen sang. Spesielt når jeg ligger i senga, og du er på do. Da kan jeg høre deg plystre i vei. Eller når du spiller piano, munnspill, trommer, gitar.
Jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg. Du gir meg alt jeg trenger.
lørdag 7. februar 2009
Endelig
Det ordnet seg igjen, og jeg er SÅ glad! Det jeg føler akkurat nå er helt umulig å beskrive. Det er så fuckings fantastisk å vite at gutten jeg elsker så innmari høyt, elsker meg på samme måten. Det kribler i magen hver gang jeg hører stemmen hans, den er finest i verden. Alt med han er best, og jeg vet at jeg vil leve med han for evig og alltid.
Jeg har til og med gitt han skjerfet jeg strikka da jeg var fjortiz. "Dette skal jeg til gutten jeg elsker, og han elsker meg tilbake," sa jeg, og nå har jeg endelig gjort det. Han ble kjempeglad.
Han har kjøpt matchende blå parkdress til meg, så nå aker vi hjem fra skolen hver dag. Han gir meg nye åpenbaringer hver dag, det er så amazing. Jeg fatter ikke hvordan han får det til.
I kveld skal vi se American Beauty fordi det var den filmen vi så første gang vi møttes for tre år siden. Det er litt teit, men enda mer romantisk, og American Beauty er helt rå. Vi ler oss ihjel. Og hvis vi blir lei av å se på film, kan vi bare ligge i senga med stearinlys og tenke over hvor fint vi har det, eller så leker vi i snøen. Jeg vil ha det sånn her for alltid!!!!
Bob Dylans sang I Want You er fortsatt verdens beste. Sett den på, og bare nyt den så lenge den varer.
Jeg har til og med gitt han skjerfet jeg strikka da jeg var fjortiz. "Dette skal jeg til gutten jeg elsker, og han elsker meg tilbake," sa jeg, og nå har jeg endelig gjort det. Han ble kjempeglad.
Han har kjøpt matchende blå parkdress til meg, så nå aker vi hjem fra skolen hver dag. Han gir meg nye åpenbaringer hver dag, det er så amazing. Jeg fatter ikke hvordan han får det til.
I kveld skal vi se American Beauty fordi det var den filmen vi så første gang vi møttes for tre år siden. Det er litt teit, men enda mer romantisk, og American Beauty er helt rå. Vi ler oss ihjel. Og hvis vi blir lei av å se på film, kan vi bare ligge i senga med stearinlys og tenke over hvor fint vi har det, eller så leker vi i snøen. Jeg vil ha det sånn her for alltid!!!!
Bob Dylans sang I Want You er fortsatt verdens beste. Sett den på, og bare nyt den så lenge den varer.
lørdag 10. januar 2009
I'm not crying, I'm making a lasagna
Blodet mitt er så overopphetet og varmt at jeg til og med kan kjenne det gjennom årene mine, huden min vibrerer, de vanlige mangel-på-søvn-posene under øynene mine er dobbelt så store, standard monsterhodepine, magen skriker, alt føles feil. Alt.
Jeg skal aldri mer drikke når jeg vet det er ting (aka skole) som skal gjøres dagen etter. Fuck det, nå slutter jeg.
Jeg skal aldri mer drikke når jeg vet det er ting (aka skole) som skal gjøres dagen etter. Fuck det, nå slutter jeg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)