Jeg elsker disse bildene! Guttene er ekstremt heite, spesielt han på bilde nummer to under her. Tror jeg er litt forelsket. Prøver å finne ut av hva han heter, men det er ikke så lett. Nyt bildene!
Jippi, nå har jeg bestilt billetter til Øya! Jeg tar toget opp 6. august og drar på festival de to neste dagene. Er usikker på om jeg drar hjem dagen etter, eller om jeg drøyer. Hovedsaklig kommer jeg for å se Sonic Youth og Sigur Rós på torsdag, og My Bloody Valentine, Dirty Pretty Things (Carl<3) og Håkan Hellstrøm på fredag. Jeg bestemte meg samtidig for å droppe Roskilde i og med at nesten ingen gadd å bli med. Jævlig irriterende egentlig! Roskilde har kjempebra lineup som vanlig, og det er den desidert beste festivalen i Norden. Det er så mye mer chill der enn f.eks. på Hove, og det er grunnen til at jeg ikke orker å dra dit. Jeg liker egentlig Hove, det er vel heller folka som drar dit jeg ikke liker. Man er ikke ekte festivalgjenger om håret ditt lukter godt og den hvite t-skjorta di fortsatt er like hvit. Jeg fatter virkelig ikke styret rundt festivalklær. Det verste er folk som kler seg etter hvilken konsert de skal på. "Ånei! Jeg glemte å kjøpe hatt jeg kan ha på meg på Babyshambles konserten, nå er jeg liksom ikke rocka nok. Var nemlig så opptatt med å finne klær slik at jeg kunne passe inn på Justice." KREFT. På festival går man med det man går med til vanlig, minus høye hæler og plagg man er ekstra redd for. Forstått?
Jeg tittet innom Youtubeprofilen til Pete Doherty da jeg fant denne videoen:
Jeg ble mildt sagt sjokkert. Sjokkert over hvor utrolig vakker sangen var. Den er av Coco Sumner, datteren til Sting. Vanligvis hører jeg ikke så mye på kvinnelige artister, men Cocos stemme tiltrekker meg så mye at det nesten er umulig. Når det kommer til selve videoen som er laget av Pete, er det jo ingen tvil om at han savner Kate. Og det forstår jeg. Disse melankolske følelsene for fortiden får nok mange til å lide en eller annen gang, men det gir deg også så mye inspirasjon til å fortsette videre til du opplever noe av det samme igjen. Det er en fin følelse. Jeg er litt usikker på om det er det han føler her, for jeg vil si videoen er mer deprimerende enn søt, men allikevel magisk. Hjerteskjærene fint.
Jeg bestemte meg for å finne ut mer om denne Coco, men det var vanskelig. Alt jeg vet er at hun er sytten år og har jobbet litt som modell. Her covrer hun "Another Girl Another Planet" som opprinnelig er av The Real Ones.
Jeg tipper det er Pete som har fått henne til å spille den, siden det er en av hans favorittsanger. Jeg vet at han har spilt inn en versjon av den også, men akkurat nå klarer jeg ikke finne den på pc-en (jeg har lastet den ned), men jeg klarte å finne en liten snutt på Youtube (igjen, haha):
Han synger litt av den på rundt 1:32. Det skal sies at The Only Ones' versjon også er veldig bra, men for all del: IKKE hør versjonen til Blink 182. Den er en skam!
EDIT: Jeg fant profilen hennes på Myspace. http://www.myspace.com/iblamecoco. Akkurat nå liker jeg sangen "Silencio" best.
Wow, nå er det lenge siden jeg har blogget. Ikke sant? Grunnene er så mange. Hovedgrunnen er nok at jeg ikke har hatt lyst, og da gjør jeg det jo ikke heller. I sommer hadde jeg så mange planer, men det ser ut til at alle går i dass. Kanskje blir det Øya og kanskje blir det Barcelona, men store greiene blir det ikke uansett. På torsdag drar jeg til Tromøya for å se min kjære Peter, det er noe jeg virkelig har venta på! Bare tanken får meg til å hoppe i taket, men ikke bokstavelig talt altså. Det som gjør meg mindre glad, er at jeg må dra ut dit alene. Jeg skal selvfølgelig treffe noen der, noen jeg ikke kjenner. Alle vennene mine ditcha meg. Faen ta dem. På Hove skal jeg også se Jack White, eller rettere sagt The Raconteurs. Pete Doherty og Jack White på samme dag? Det er virkelig to fluer i en smekk!
I dag droppet jeg skolen. Bare for gøy. Og ja, det var faktisk gøy. Eller gøy er vel kanskje ikke det rette ordet i denne sammenhengen, jeg ville vel heller beskrivd det som fredelig. Fredelig. Pent ord.
På lørdag skal jeg i bursdag hvor temaet er 60-tallet. Jeg planlegger det perfekte antrekket.
Neil Young spiller i Oslo Spektrum 11. august. Det skal jeg definitivt få med meg.
Akkurat nå sitter jeg og hører på Lou Reeds fantastiske sang, Perfect Day. Med en gang jeg hører introen, tenker jeg på meg selv og Trainspotting. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Se Trainspotting. Det er min favorittfilm.
Dette er min favoritt Beirut-sang. Den er til og med på lista over mine all time favorites! Fantastisk.
Advarsel: Nok et kjedelig innlegg.
Ja, nå er du hvertfall advart, så du har ingenting å klage over. Fantasien er på bånn i dag, så det er vel grunnen. Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg/poste bilder av Freja Beha Erichsen, men så kom jeg på at alle bildene jeg har samlet opp, ligger på den andre bærbare pc-en. Faen.
Velvel, i dag hadde jeg muntlig eksamen. Jeg fikk ..... 5! Eneste som trakk ned var spørsmålene de stilte på slutten, hva var de godt for egentlig? Etter eksamen dro jeg ned på Piningen for å feire med noen venner. De spilte drittmusikk (Jason Mraz, Jack Johnson, Jay-Z...), så det endte opp med at jeg stakk etter en time. Videre tok jeg bussen til byen for å møte Matta. Vi spiste veggis-våruller på Interfood og satt i Nupenparken med resten av solslikkerne.
I kveld har jeg faktisk jogga! Herregud, jeg er stolt. Da jeg løp opp den siste bakken, sa jeg til meg selv at jeg skal slutte å røyke. Det kommer selvfølgelig aldri til å skje. Røyk er altfor digg.
For å ikke gjøre dette innlegget kjedeligere enn det er fra før, velger jeg å slutte av nå. Et par bilder for å gjøre alt litt bedre:
Sky fikk mange smil og en del rare blikk da han spilte i Markens. Vi skal starte band: Piping i ørene. Diggs!
tirsdag 3. juni 2008
I over i morgen (torsdag) har jeg muntlig eksamen. Jeg kom opp i engelsk. Det var ikke det jeg ønsket mest, men alt er bedre enn matte. Det jeg lurer på, er hvordan jeg skal klare å øve når sola skinner utenfor? Jeg må komme meg ut. Legge meg i en park. Bare gjøre noe. Det er det jeg må.
PS: Nå hører jeg på Bob Dylan - Bob Dylan's 115th dream. Det er en av mine favoritter. Tekstmessig er den helt fantastisk, utrolig bra. Jeg elsker den. Jeg elsker Bob. En eller annen gang skal jeg se han live før jeg dør!
Skulle du ikke noen ganger ønske at du forsvant til et sted langt borte kalt drømmeland? Jeg har det ønsket hver dag. Jeg ønsker meg et sted hvor jeg bare kan slappe av, gjøre akkurat det jeg vil og ikke bekymre meg ovenfor andre mennesker eller problemer. Den frihetsfølelelsen, følelsen av å være i sentrum av sitt eget univers... Den virkelige frihetsfølelsen er noe jeg alltid kommer til å strebe etter.
Jeg kunne stirret på dette bildet i timevis. Jeg er så enig i at bilder sier mer enn ord. Så enkelt, men så dypt.
Jeg har det så fint for tiden. Skolehelvete på Vigvoll er snart over, og det føles helt fantastisk. Endelig slipper jeg å treffe alle de stygge folka hver eneste dag. Fytti, jeg gleder meg så. Denne helga har vært en av de beste. På fredag tok vi alle farvel med Christina fra Tyskland, og deretter stakk vi ned på stranda. Vi spilte trommer, sang, vasset, lå i gresset, spiste nøtter og drakk øl. I 12-tiden stakk vi til en fest på Tømmerstø. På lørdag dro jeg til byen med paps for å fikse en del ting (blant annet ny mobil, jeg har levd uten i nesten tre måneder nå). Vi spiste calzone på Kjesk og gikk på Platekompaniet for å kikke på CD-er. Det var gøy. Pappa er så herlig! Da vi kom hjem, tok jeg på meg den nye kjolen fra Fretex og dro til Grim. I dag vært masse ute i sola: Lugget i gresset, lest Norwegian Wood for tredje gang, hørt på Bright Eyes & Neva Dinova, spist jordbær, badet i vannsprederen, kastet ball. Også har jeg klippet gresset. Ehh. Interessant.