SKINS

I går åpnet ei utstilling du bør få med deg på Galleri Map i Oslo. Den engelske fotografen Gavin Watson stiller ut bilder fra skinhead-kulturen han selv var en del av, og de er ganske så fine.

Watson vokste opp i Buckinghamshire, og med problemer som sjenanse og dysleksi var han en outsider. Redningen hans ble skinheadmiljøet, som lot han være seg selv, og å dyrke interessen sin for musikk og fotografering. Bildene han viser i Oslo frem til 16. juni gir et godt inntrykk av den, etter min mening, veldig interessante subkulteren skinheads. skinheads er ikke psycho nynazister med spesiell kleskode, som mange tror.









Vil du se enda mer av skinheads, kjøp boka SKINS av Mr. Watson, og se filmen This is England av Shane Meadows. Boka blir av mange sett på som en av de beste fotobøkene gjennom tidene. Jeg har den dessverre ikke, men skal bestille fra Ebay nå. Filmen er hvertfall helt knall!

Dunst knows how to style

Siden jeg elsker filmen Marie Antoinette og skuespilleren Kirsten Dunst, poster jeg likegodt ett innlegg om henne. Først: Filmen. Jeg elsker hele greia: Fargene, kostymene, SOUNDTRACKET. Alt er så vakkert.


Til uka skal jeg invistere i denne filmen. Hvis ikke skal jeg laste den ned. My bad.

Photoshooten for Rolling Stone var annerledes, men vakker.

Kirsten Dunst er så fin! Dama gir litt faen og ser stadig ut til å leve livet. Stilmessig er hun veldig lik meg: Hun kjører enkelt og komfortabelt, men det er alltid noe som gjør antrekket kult. Det kan være wayfarersene som hun ikke kan komme foruten, eller en klassisk rød Chanel-veske. Her er noen antrekksbilder:




Blir det kaldt på stranden i sommer, foreslår jeg at du tar med deg bestefars skjorte. Det skal jeg gjøre!






















De fleste hater dette antrekket, men jeg elsker det! Liker sjelden fargerike klesplagg, men dette ser helt fantastisk ut. Sa jeg at jeg elsker det?




Jeg har skikkelig problemer med å finne vesker jeg liker, men denne så perfekt ut. Skal prøve å finne ut hvor den er fra.





Nesten alle disse bildene er gamle, da. Hun gjør uansett en forskjell i Holly plastic fantastic Hollywood. Dessuten er hun prikk lik søsteren min! Hehe.

Hvorfor er mennesker i de andre landene i Norden i gjennomsnitt (av det du ser på blogger og sånt shit) så mye bedre til å kle seg enn oss her i Norge? Det kan neppe være kun grunnet jantelov. Har Norge en form for downssyndrom? Det finnes jo de standariserte fjortisene og stygge emoene andre steder og, men likevel klarer Sverige, Danmark, Finland og Island noe vi, generelt sett, ikke klarer. Og å klage på at Norge er et lite land blir bare lame, se på Island. Goddamn it! Norge klarer jo å komme opp med mer eller mindre dugende musikere og filmer, så hvorfor er vi så jævlig på etterskudd når det gjelder klær (og sko, for den saks skyld. joggesko skal brukes når man trener. det er derfor det heter JOGGEsko.)

Et bilde av Jan Thomas hadde passet utmerket inn her, men jeg vil jo ikke at dere skal dø av sjokk heller. Ta en tur innom Oslostil eller noe sånt, så forstår dere hva jeg mener.

Rødmetid

Er det bare jeg som er småflau over å ha blogg? Selve konseptet er jo igrunn temmelig neddynka i negativ energi osv osv osv, og jeg har ikke videre lyst til å dele med andre venner at, ja, jeg har en blogg.

Jeg har en blogg, og jeg er ikke stolt av det.

Jeg syns det er litt artig i ny og ne, for denne bloggen skriver jeg ikke til andre, men til meg selv. Det er en slags upersonlig dagbok som innholder personlig ting, men ikke den slags personlige ting. Uanz, om noen kommer til meg på gata mens jeg er med andre ikkebloggekidz og sier "HEI, DU ER THE SHAMBOLIB LIBERTINE ER DU IKKE?!?" kommer jeg til å pisse på meg og rødme som bare faen. Sannsynligvis vil jeg mumle: "ikke faen, hva snakker du om, hvem er du, gå vekk, jeg har ikke peiling, blogging er for sopere."

Hm. Dette ble lok, men samma det. Ingen vet om bloggen min uansett, takk for dét.

HVOR KAN JEG FÅ TAK I EN LIGNENDE JAKKE?
Skinnjakkene mine er ikke alltid like heite å gå med, i hvert fall ikke nå som det går mot sommer. Mamma har mast i flere uker nå om at jeg må skaffe meg en "penere" jakke, men det er jo så utrolig vanskelig. Anyone?

MADNESS

Snakk om paparazzihelvete. En dag ender det vel opp med at de blir blinde av all blitzen. Kjendisene altså.

Fashion editorials is love

Denne burde vel være velkjent for de fleste. Fikk skaffet meg bladet etter en god del måneders leting på ebay.

Serien er tatt for Vogue i 1993, fotograf er Corinne Day, stylist er Cathy Casterinne og modell er selvfølgelig Katherine Ann Moss.

















Jeg hadde planer om å skaffe meg alle Vogue Paris utgavene, men jeg fant fort ut at det var litt vel ambisiøst. Det er en del samlere rundt omkring, og de mest sjeldne utgavene er vel for det meste knabbet. Jeg får nesten satse på at en gammel Vogue leser dør og overlater en komplett samling av de tidligste numrene til et ukjent loppemarked eller antikvariat jeg tilfeldigvis kommer over.

Héroine Nocturne

Se hva jeg fikk i posten i går! Alexander Wang tanktop! Åh det føles så herlig. Den kommer definitivt til å bli flittig brukt.

"New York city's very pretty in the night time, but don't you miss London?"

Byen i mitt hjerte. + Amsterdam da, selvfølgelig.

Jeg har tenkt litt på dette med 2. klasse og utveksling. Det er noe jeg har veldig lyst til, men jeg er usikker på hvor! England er jo liksom "mitt land", men det hadde vært kult å komme seg litt lenger vekk fra mamma og fuckings Norge (no offence, mamma, jeg vil bare bevise for meg selv at jeg klarer meg fint alene.) Australia hadde vært digg. USA er jeg usikker på... Jeg liker absolutt ikke det landet, men det er jo allikevel masse kule folk der, de er bare litt vanskelige å finne. Frankrike er uaktuelt pga. det teite skolesystemet. Italia er ett annet alternativ, men dit skal kusinen min. Og jeg er lei italienske gutter. Men Nederland hadde vært digg! Tror nok det står mellom England, Australia, Nederland og USA. Heldigvis har jeg mye tid igjen til å bestemme meg på.

Girl, you'll be a woman soon

Tror dette er min favorittscene i min favorittfilm. Sangen er en av de mest spilte sangene på last.fm-brukeren min. "So you're gonna go out there say: 'Good night, I had a very lovely evening.' Walk out the door. Get in the car. Go home, jerk off. And that's all you gonna do." En av de beste linjene ever!

i morgen er det 17. mai. jeg vil egentlig bare sitte inne på denne fæle dagen, men det kan jeg ikke. huset blir selvfølgelig stappfullt av gamle tanter og ikke fullt så gamle fettere. det verste er fyllesyken. dere tenker sikkert: "det er jo ikke verre enn å kutte ut ølen da." men herregud, hva er vel 16. mai uten alkohol? det er den eneste dagen i hele året hvor jeg pleier å drikke meg drita (1. mai er selvfølgelig unntak).

morgendagen kommer ikke til å starte før 17-tiden for min del. det er da jeg våkner. så skal jeg stelle meg, henge i byen med sky og resten av folka, se fyrverkeriet, spise på interfood og sikkert bare kjede meg... eller nei! sky og jonas g skal ta med instrumenter som vi skal spille på markens i morgen. det blir diggggggggggggg

Who - five o'clock heroes feat. Agyness Deyn

Selve videoen er ganske kul, men det er sikkert bare fordi Agyness er i den. Sangen er altfor mainstream for meg, og da sier det seg selv at jeg ikke liker den. Veldig skuffende.

Jeg har lenge ment at Oasis er oppskrytt og kjedelig. I dag hørte jeg Devendra Banharts versjon av Don't Look Back in Anger, og det hørtes jævlig mye bedre ut.


Og jeg liker vanligvis ikke coverversjoner, antageligvis fordi jeg er så vandt til originalen. Dette likte jeg uansett! Devendra for life ass.

Don't think twice, it's all right

I dag bare MÅ bli en bra dag. Jeg skal se to av mine favorittfilmer:


Le Fabuleux destin d'Amélie Poulain (Den fabelaktige Amélie fra Montmartre)
Denne filmen kan jeg se gang på gang, uten å gå lei. Den er så utrolig fin. Musikken i filmen er grunn nok til å ta en titt. Fantastisk.


Pulp Fiction
Jeg er en sucker for denne filmen. Det er en sånn type film som blir bedre og bedre for hver gang du ser den. Alt stemmer så bra... Dialogen, musikken, humoren. Rett og slett perfekt.

Jeg får ofte spørsmål om hva som får meg til å kle meg slik jeg gjør. Hva som inspirerer meg. Jeg svarer som oftest musikk, tanker og meninger. Det er forsåvidt sant, men at jeg glemmer noe, er det ingen tvil om. Én av de jeg glemmer, er Mary-Kate Olsen. Jenta som har vært kjendis så og si hele livet. Elsket og hatet. Måten hun kler seg på er helt utrolig. Når jeg ser ett av de mange rare (men kule!) klesplaggene hun har på seg, tenker jeg som oftest: "Fy faen, det der er det bare hun som kan se bra ut i!" Jeg kan skrive mye, men jeg skal gjøre det enkelt og greit: Mary-Kate fascinerer meg virkelig. Bildene under taler for seg selv.













































Dette er noen av mine favoritter. Jeg har unngått noen fete pels-antrekk i og med at jeg er veggis, og det dermed blir litt feil. Jeg velger likevel å legge ut denne videoen av henne:



At noen kan foretrekke Ashley framfor MK, forstår jeg ikke.