the smiths - there is a light that never goes out
dette er så sykt min favorittsang av the smiths. fantastisk! lenge leve the smiths.
(ignorer selve videoen, den ødelegger)
Take me out tonight
Where theres music and theres people
And theyre young and alive
Driving in your car
I never never want to go home
Because I havent got one
Anymore
Take me out tonight
Because I want to see people and i
Want to see life
Driving in your car
Oh, please dont drop me home
Because its not my home, its their
Home, and Im welcome no more
And if a double-decker bus
Crashes into us
To die by your side
Is such a heavenly way to die
And if a ten-ton truck
Kills the both of us
To die by your side
Well, the pleasure - the privilege is mine
Take me out tonight
Take me anywhere, I dont care
I dont care, I dont care
And in the darkened underpass
I thought oh god, my chance has come at last
(but then a strange fear gripped me and i
Just couldnt ask)
Take me out tonight
Oh, take me anywhere, I dont care
I dont care, I dont care
Driving in your car
I never never want to go home
Because I havent got one, da ...
Oh, I havent got one
And if a double-decker bus
Crashes into us
To die by your side
Is such a heavenly way to die
And if a ten-ton truck
Kills the both of us
To die by your side
Well, the pleasure - the privilege is mine
Oh, there is a light and it never goes out
There is a light and it never goes out
There is a light and it never goes out
There is a light and it never goes out
There is a light and it never goes out
There is a light and it never goes out
There is a light and it never goes out
There is a light and it never goes out
There is a light and it never goes out
torsdag 14. februar 2008
the smiths
the smiths var et britisk indierock-band som var aktive fra 1982 til 1987. bandet var basert på låtskrivingspartnerskapet til morrissey og johnny marr. det er blitt sagt at the smiths var det viktigste indierock bandet i england på 80-tallet, de var bandet som startet det hele. band som er inspirert av dem, er blant annet oasis, the libertines, radiohead, bloc party, belle and sebastian, blur, the stone og the verve. i 1984 gav the smiths ut debutplata også kalt the smiths, som blir sett på deres beste av de fem studioalbumene de spilte inn. the smiths tok spesielt den britiske undergrunnen med storm. sangene hadde temaer som var unormale (drap og homofili), og de hadde en ganske melankolsk, men spennende sound - mye takket være morrissey og marr på gitar.
de fortsatte med å gi ut plater på 80-tallet, men ble ikke spesielt kjent internasjonalt. sangene ble mer og mer politiske, og det begynte å bli en del friksjon mellom de mest fremtredende bandmedlemmene. morrissey proklamerte spesielt mot drap av dyr og thatcher-regjeringen.
grunnen til at jeg liker dette bandet så godt er først og fremst fordi sangene kan være ganske forskjellige: de kan være glade, intime, melankolske, triste, ekstremt 80-talls, til tider det folk kaller "emo", sangene er rett og slett bra. den politiske vinklingen gjør at en har lyst til å studere tekstene for å forstå meningen bedre. jeg har også vokst opp med en pappa som har hørt mye på the smiths opp gjennom årene, så man kan si at jeg har vokst opp med the smiths også. the smiths er også en av pete dohertys inspirasjoner: "I was a bit of a late starter with bands. It just passed me by, even though when I was at school bands like Nirvana and Oasis were around. Looking back, I remember people being into them, but at the time I was in another world. And then, at 16, 17, I heard The Smiths and a whole new world opened up. I suppose obsessed would be the right word - not in a morbid way. It broke my heart when I realised they had split up 12 years previously. After discovering The Smiths, I followed the trail back to The Buzzcocks and I was well into The Only Ones - melodic bands who had a bit of a dirty sound. But I really did fell in love with The Smiths."
de fortsatte med å gi ut plater på 80-tallet, men ble ikke spesielt kjent internasjonalt. sangene ble mer og mer politiske, og det begynte å bli en del friksjon mellom de mest fremtredende bandmedlemmene. morrissey proklamerte spesielt mot drap av dyr og thatcher-regjeringen.
grunnen til at jeg liker dette bandet så godt er først og fremst fordi sangene kan være ganske forskjellige: de kan være glade, intime, melankolske, triste, ekstremt 80-talls, til tider det folk kaller "emo", sangene er rett og slett bra. den politiske vinklingen gjør at en har lyst til å studere tekstene for å forstå meningen bedre. jeg har også vokst opp med en pappa som har hørt mye på the smiths opp gjennom årene, så man kan si at jeg har vokst opp med the smiths også. the smiths er også en av pete dohertys inspirasjoner: "I was a bit of a late starter with bands. It just passed me by, even though when I was at school bands like Nirvana and Oasis were around. Looking back, I remember people being into them, but at the time I was in another world. And then, at 16, 17, I heard The Smiths and a whole new world opened up. I suppose obsessed would be the right word - not in a morbid way. It broke my heart when I realised they had split up 12 years previously. After discovering The Smiths, I followed the trail back to The Buzzcocks and I was well into The Only Ones - melodic bands who had a bit of a dirty sound. But I really did fell in love with The Smiths."
onsdag 13. februar 2008
sweet sixteen
i går hadde jeg bursdag! det var en fin dag, men dagen i dag har vært enda bedre. været var på topp! vårstemning. også hadde min lillebror/bestevenn/ex-kjæreste/nabo bursdag i dag. fjortis no more. akkurat nå gleder jeg meg skikkelig til lørdag, for da skal jeg nemlig til singapore og vietnam med mamma og pappa! vi skal også ha en hel dag i amsterdam, så det blir digg. blir borte i to uker. ser frem til å slappe av litt, for i det siste har det vært veldig mye stress. jeg har hatt det fantastisk, men det har vært for mange netter uten søvn, og da blir jeg gretten.
leste nettopp på hjemmesiden til hove at det er liten sjangs for at kings of leon kommer. FAEN! denne gangen skuffet toffen meg skikkelig, men det er selvfølgelig ikke hans feil. the cure kommer heller ikke. justice skal til quarten, så jeg må antageligvis kjøpe meg dagspass der (hvis ikke det kommer mer snacks). trippeltfaen. det ser ganske dårlig ut, men jeg har noe å glede meg over. disse kommer nemlig til hove: babyshambles, the teenagers, animal collective, crystal castles, lukestar, the kooks, band of horses, the wombats og yeasayer.
nå må jeg sove. matteprøve i morgen, og jeg har ikke en gang tatt opp boka. etter det skal jeg rett til byen på jobbintervju (igjen). neste post kommer enten i morgen eller på fredag, for da skal jeg chille.
leste nettopp på hjemmesiden til hove at det er liten sjangs for at kings of leon kommer. FAEN! denne gangen skuffet toffen meg skikkelig, men det er selvfølgelig ikke hans feil. the cure kommer heller ikke. justice skal til quarten, så jeg må antageligvis kjøpe meg dagspass der (hvis ikke det kommer mer snacks). trippeltfaen. det ser ganske dårlig ut, men jeg har noe å glede meg over. disse kommer nemlig til hove: babyshambles, the teenagers, animal collective, crystal castles, lukestar, the kooks, band of horses, the wombats og yeasayer.
nå må jeg sove. matteprøve i morgen, og jeg har ikke en gang tatt opp boka. etter det skal jeg rett til byen på jobbintervju (igjen). neste post kommer enten i morgen eller på fredag, for da skal jeg chille.
lørdag 9. februar 2008
noooooo
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=507443
ett av mine favorittsteder i london jo! :(
ett av mine favorittsteder i london jo! :(
the libertines ; favorittsangene mine
Albion (mest kjent for å være en babyshambles-sang, og det er forsåvidt riktig. men the libertines hadde også en versjon av den før den ble kjent, og den er veldig lik den kjente, i og med at det var petes sang den gang også).
en sang fylt av den fineste teksten. albion beskriver petes gammeldagse og romantiske, arcadiske drøm om england: det er en sang med fullt av romanse, menneskelig savn og en fascinasjon av det uskyldige (ikke overraskende er albion en av de aller første sangene pete skrev, om ikke den første. det gjør sangen enda finere). pete demonstrerer hans eleganse ved billedbruk, og en vilje til å romantisere det dagligdagse og vanlige ("yellow classics"). en sang hvor det vanlige møter det uvanlige ("gin in teacups and leaves on the lawn") og så kommer det litt hardere ("violence in dole queue, and a pale thing girl behind the checkout"). jeg elsker sangen fordi den sier så mye om pete. den handler jo trossalt om hans to store drømmer: albion og arcadia.
Can't Stand Me Now
utrolig fin, men trist sang, fordi den dokumenterer at forholdet til pete og carl ikke lenger er det samme som før. "an ending fitting for the start" er starten på det andre albumet, men også slutten på the libertines. "you shut me up and try to blame it on the brown" henviser til pete som ble sparket ut av bandet pga avhengigheten sin til dop, og hvordan han følte at alle var imot ham. brown er selvfølgelig er slangord for heroin. "you twist and tore our love apart. your light fingers threw the dark" sikter til den gangen pete brøt seg inn i carls leilighet og carl som mener at pete tester og presser vennskapet deres til grensen. "and you take all that they're lending until you needed mending" kan henvise til hvor ille petes avhengighet holdt på å bli, så ille at han trengte hjelp. can't stand me now er vel den klassiske the libertines sangen, det er nok den sangen folk flest kjenner til. mine favorittlinjer er: "if you wanna try, if you wanna try there's no worse you could do, i know you lie, i know you lie, i'm still in love with you". og: "have we enough to keep it together? or do we just keep on pretending, and hope our luck is never ending".
Death on the Stairs
carl har sagt at denne sangen fant bandet vanskelig å spille, selv om det var en favoritt. den er veldig trist, men glad samtidig. pete har beskrivd sangen slik: "it's like being a cry in the darkness. but not from us - it's when you're in the darkness and then you hear a cry".
"death on the stairs" er som et langt dikt som forteller en historie. pete og carl har sagt at sangen er om å kaste bort livet ditt, sove lenge, se mye på tv på dagtid. sangen er en av mine topp tre favoritter, jeg elsker introen!
Don't Look Back into the Sun
denne sangen kan handle om noen som har gått videre i livet, og prøvd å distansere seg fra sine tidligere venner og livsstil, fordi han/hun følte at livet sitt ikke ga noen mening. så møter han sine tidligere venner igjen, og skjønner at de ikke har eller kan dra videre i livet, slik som han prøver på. de er fortsatt "fucked up" (sorry, fant ikke noe annet ord for det), og antageligvis innblandet i dop slik som han var før ("and i know, you've got a taste for it too"). han husker fortsatt alle de de gode minnene med vennene, men samtidig innser han at han må dra videre.
det er også en linje som henviser til "Death Disco", dette er tittelen til en 1979-sang av John Lydons PiL. noen år senere ble det navnet til en klubb i london eid av manageren til the libertines, alan mcgee. så sangen er nok inspirert av klubben, og klubben inspirert av den første sangen, hvis du skjønner. sangen er nok min favoritt av alle favorittene. jeg blir både trist og glad av den. den gir meg styrke, så jeg hører alltid på den når jeg er lei meg. det er derfor jeg på en måte blir trist av den også, i og med at den minner meg om alle dagene mine som har vært fylt av tristhet, sinne og anger.
The Good Old Days
pete har beskrivd sangen som et kall til folket/hæren. til tross for hva tittelen sier: "the good old days" er ikke lengselsfull i det hele tatt. den sier faktisk at det ikke var noen good old days, så stopp all pratinga om dem. den nåværende tiden er the good old days. the libertines kanskje mest kjente linje er i denne sangen: "if you've lost your faith in love and music, the end won't be long".
jeg mener at sangen feilinformerer, for the good old days var da the libertines fortsatt var et band. the good old days var fra 1996 (da pete og carl møttes) til en oktobernatt i 2003 hvor alt forandret seg.
Horrorshow
antageligvis nok en sang som handler om heroinmisbruk. uttrykket "horrorshow" kan komme fra ned the Nasat uttrykkene brukt i Anthony Burgess novelle, "A Clockwork Orange". i sammenheng med boken, betyr horrorshow god eller bra og ordet er basert på det russiske ordet "khorosho" som også betyr bra. i sangen blir det også sagt "having left something in moscow". linjen "laying me down to waste laying me down" er inspirert av diktet "The Book of Thel" av William Blake, som pete er en beundrer av. dette er egentlig ikke en sang som betyr mye for meg (ikke slik som de andre som er nevnt her), men jeg elsker dette: "she said "i'll show you a picture, a picture of tomorrow, there's nothing changing, it's all sorrow. "oh no please dont show me, i'm a swine, you don't wanna know me!" jeg gliser som bare det når jeg de linjene der.
Time for Heroes
pete har sagt at denne sangen var basert på hans opplevelse av "May Day-bråket" i sentrum av london. det er en ganske patriotisk sang. første del av time for heroes handler som sagt om May Day, og de neste versene er om london generelt: pete som uttrykker sin kjærlighet for byen. linjen "there are fewer more distressing sights than that of an Englishman in a baseball cap" kan (tror jeg!) bety at england mister sin identitet (kan man si det slik?) og kulturen deres blir mer og mer lik amerikas. favorittsang nr. 2 etter don't look back into the sun.
Up the Bracket
jeg skjønner egentlig ikke helt hva denne sangen handler om, men hver gang pete synger "it's just like she's in another world", tenker jeg alltid at han er forelska i ei jente (avstandsforelsket?), men ikke når fram til henne. det er hvertfall sånn jeg føler det med pete og jeg, jeg føler at vi er i to forskjellige verdener.
What a Waster
jeg har lest at denne sangen handler om pete og carls nabo (ei jente/dame) da de bodde i "the Albion Rooms" (leiligheten deres). hvertfall så hadde hun store narkotikaproblemer ("so tell me, where does all the money go, straight, straight up her nose") og sangen hentyder at hun kanskje jobber som prostituert for å dekke problemene sine. men sangen handler ikke bare om jentas slaveforhold til dopet, men livet hennes generelt. sangen kan bli sett på som ironisk i og med at pete ble avhengig av narkotika senere (sangen ble skrevet tidlig, kanskje før carl tilbød pete dop). men "what a waster" kan også bare bety en dårlig holdning til livet, ikke bare dop. pete hadde kanskje avhengighetsproblemer selv, men de er ikke de samme som jentas patetiske tilværelse. han har andre ting å leve for, men det har ikke hun. når pete synger: "she says, save me from tomorrow, save me for tomorrow. oh no, oh no not me", spør jenta om pete kan hjelpe henne, men han svarer at hun klarer seg selv. linjen "the city's hard the city's fair" kan mene at livet er hardt, men livet er også hva du gjør det til, du har altså deg selv å takke hvis du havner i problemer (her er problemet drugs). det er din egen feil.
What Became of the Likely Lads
denne sangen handler om mye av det samme som "can't stand me now", bare at denne er mer lengselsfull siden den ser tilbake på de gamle tidene hvor the libertines skulle erobre verden, og livet var helt perfekt. linjer som "what became of the dreams we had?" og "what became of forever?" MÅ handle om slutten på pete og carls forhold. ordet likely (i sangen) betyr antageligvis "likely to succeed". hvis du hører ordene i melodien til serien "Whatever Happened to the Likely Lads?", vil du ganske sikkert legge merke til at the libertines' tekst er inspirert av dem. her er det som sies i serien: "Oh what happened to you? Wahtever happened to me? What became of the people we used to be? Tomorrow's almost over. Today went rather fast. It's the only thing to look forward to - The past".
What Katie Did
"Doo-wop"-stilen er helt klart inspirert av musikkstilen til en del jentegrupper på 60-tallet, grupper som f.eks. the chiffons og the ronettes. denne sangen er sannsynligvis om ex-kjæresten til pete som var en avhengig, og sangen beskriver hvordan dopet påvirket det og eventuelt ødela forholdet deres. "Oh hurry up, Mrs Brown I can feel 'em coming down and it won't take none too long" er tatt fra en eller annen kalt "It Won't Take Very Very Long". "What Katy Did" og "What Katie Did Next" er to titler fra en serie med bøker skrevet av susan coolidge, så sangen er kanskje inspirert av dem. i sangens handling betyr antageligvis "Mrs Brown" heroin, "Polka dots" tårer (alle tårene som kom etter at forholdet). dette er altså en ganske trist sang, selv om jeg alltid blir glad av å høre den. dette er en av mine topp 4 favoritter. og bare så det er sagt: sangen har INGENTING med kate moss å gjøre.
You're My Waterloo
dette er en sang pete skrev til carl. linjer som "and you're only lover i had, who ever slept with a knife" er helt sikkert om en mørk høstnatt i 2003: i slutten av oktober fikk the libertines ny manager, alan mcgee (mannen bak oasis, the hives og primal scream). hans første skritt var å invitere pete og carl til huset hans i wales for å slappe av, skrive og bygge vennskap de tre seg i mellom. alt gikk forferdelig galt den første kvelden. pete og carl kranglet, pete gikk for å legge seg, mens carl satt oppe, drakk og dopet seg. han endte opp på badet, hvor han dunket hodet sitt i vasken gang på gang. om morgenen fant pete han liggende bevisstløs på gulvet med en kniv ved siden av seg. han endte opp på sykehuset igjen (hadde vært der bare et par uker tidligere også), og kunne over lang tid bare se med ett øye. da mcgee så alt blodet, var han sikker på at det var pete som hadde gjort det, mens pete trodde det var mcgee. carl har sagt at han aldri mente å gjøre seg selv så mye vondt, mens pete har sagt at fra den kvelden, har ting aldri vært det samme mellom han og carl. jeg tror også pete skrev denne sangen da carl var på sykehus, og pete satt ved siden av, og ventet på at han skulle våkne: "and you see i've brought you flowers, all collected for the old vic stage. well i've been sitting here for hour's baby, just chasing these words, across the page".
en sang fylt av den fineste teksten. albion beskriver petes gammeldagse og romantiske, arcadiske drøm om england: det er en sang med fullt av romanse, menneskelig savn og en fascinasjon av det uskyldige (ikke overraskende er albion en av de aller første sangene pete skrev, om ikke den første. det gjør sangen enda finere). pete demonstrerer hans eleganse ved billedbruk, og en vilje til å romantisere det dagligdagse og vanlige ("yellow classics"). en sang hvor det vanlige møter det uvanlige ("gin in teacups and leaves on the lawn") og så kommer det litt hardere ("violence in dole queue, and a pale thing girl behind the checkout"). jeg elsker sangen fordi den sier så mye om pete. den handler jo trossalt om hans to store drømmer: albion og arcadia.
Can't Stand Me Now
utrolig fin, men trist sang, fordi den dokumenterer at forholdet til pete og carl ikke lenger er det samme som før. "an ending fitting for the start" er starten på det andre albumet, men også slutten på the libertines. "you shut me up and try to blame it on the brown" henviser til pete som ble sparket ut av bandet pga avhengigheten sin til dop, og hvordan han følte at alle var imot ham. brown er selvfølgelig er slangord for heroin. "you twist and tore our love apart. your light fingers threw the dark" sikter til den gangen pete brøt seg inn i carls leilighet og carl som mener at pete tester og presser vennskapet deres til grensen. "and you take all that they're lending until you needed mending" kan henvise til hvor ille petes avhengighet holdt på å bli, så ille at han trengte hjelp. can't stand me now er vel den klassiske the libertines sangen, det er nok den sangen folk flest kjenner til. mine favorittlinjer er: "if you wanna try, if you wanna try there's no worse you could do, i know you lie, i know you lie, i'm still in love with you". og: "have we enough to keep it together? or do we just keep on pretending, and hope our luck is never ending".
Death on the Stairs
carl har sagt at denne sangen fant bandet vanskelig å spille, selv om det var en favoritt. den er veldig trist, men glad samtidig. pete har beskrivd sangen slik: "it's like being a cry in the darkness. but not from us - it's when you're in the darkness and then you hear a cry".
"death on the stairs" er som et langt dikt som forteller en historie. pete og carl har sagt at sangen er om å kaste bort livet ditt, sove lenge, se mye på tv på dagtid. sangen er en av mine topp tre favoritter, jeg elsker introen!
Don't Look Back into the Sun
denne sangen kan handle om noen som har gått videre i livet, og prøvd å distansere seg fra sine tidligere venner og livsstil, fordi han/hun følte at livet sitt ikke ga noen mening. så møter han sine tidligere venner igjen, og skjønner at de ikke har eller kan dra videre i livet, slik som han prøver på. de er fortsatt "fucked up" (sorry, fant ikke noe annet ord for det), og antageligvis innblandet i dop slik som han var før ("and i know, you've got a taste for it too"). han husker fortsatt alle de de gode minnene med vennene, men samtidig innser han at han må dra videre.
det er også en linje som henviser til "Death Disco", dette er tittelen til en 1979-sang av John Lydons PiL. noen år senere ble det navnet til en klubb i london eid av manageren til the libertines, alan mcgee. så sangen er nok inspirert av klubben, og klubben inspirert av den første sangen, hvis du skjønner. sangen er nok min favoritt av alle favorittene. jeg blir både trist og glad av den. den gir meg styrke, så jeg hører alltid på den når jeg er lei meg. det er derfor jeg på en måte blir trist av den også, i og med at den minner meg om alle dagene mine som har vært fylt av tristhet, sinne og anger.
The Good Old Days
pete har beskrivd sangen som et kall til folket/hæren. til tross for hva tittelen sier: "the good old days" er ikke lengselsfull i det hele tatt. den sier faktisk at det ikke var noen good old days, så stopp all pratinga om dem. den nåværende tiden er the good old days. the libertines kanskje mest kjente linje er i denne sangen: "if you've lost your faith in love and music, the end won't be long".
jeg mener at sangen feilinformerer, for the good old days var da the libertines fortsatt var et band. the good old days var fra 1996 (da pete og carl møttes) til en oktobernatt i 2003 hvor alt forandret seg.
Horrorshow
antageligvis nok en sang som handler om heroinmisbruk. uttrykket "horrorshow" kan komme fra ned the Nasat uttrykkene brukt i Anthony Burgess novelle, "A Clockwork Orange". i sammenheng med boken, betyr horrorshow god eller bra og ordet er basert på det russiske ordet "khorosho" som også betyr bra. i sangen blir det også sagt "having left something in moscow". linjen "laying me down to waste laying me down" er inspirert av diktet "The Book of Thel" av William Blake, som pete er en beundrer av. dette er egentlig ikke en sang som betyr mye for meg (ikke slik som de andre som er nevnt her), men jeg elsker dette: "she said "i'll show you a picture, a picture of tomorrow, there's nothing changing, it's all sorrow. "oh no please dont show me, i'm a swine, you don't wanna know me!" jeg gliser som bare det når jeg de linjene der.
Time for Heroes
pete har sagt at denne sangen var basert på hans opplevelse av "May Day-bråket" i sentrum av london. det er en ganske patriotisk sang. første del av time for heroes handler som sagt om May Day, og de neste versene er om london generelt: pete som uttrykker sin kjærlighet for byen. linjen "there are fewer more distressing sights than that of an Englishman in a baseball cap" kan (tror jeg!) bety at england mister sin identitet (kan man si det slik?) og kulturen deres blir mer og mer lik amerikas. favorittsang nr. 2 etter don't look back into the sun.
Up the Bracket
jeg skjønner egentlig ikke helt hva denne sangen handler om, men hver gang pete synger "it's just like she's in another world", tenker jeg alltid at han er forelska i ei jente (avstandsforelsket?), men ikke når fram til henne. det er hvertfall sånn jeg føler det med pete og jeg, jeg føler at vi er i to forskjellige verdener.
What a Waster
jeg har lest at denne sangen handler om pete og carls nabo (ei jente/dame) da de bodde i "the Albion Rooms" (leiligheten deres). hvertfall så hadde hun store narkotikaproblemer ("so tell me, where does all the money go, straight, straight up her nose") og sangen hentyder at hun kanskje jobber som prostituert for å dekke problemene sine. men sangen handler ikke bare om jentas slaveforhold til dopet, men livet hennes generelt. sangen kan bli sett på som ironisk i og med at pete ble avhengig av narkotika senere (sangen ble skrevet tidlig, kanskje før carl tilbød pete dop). men "what a waster" kan også bare bety en dårlig holdning til livet, ikke bare dop. pete hadde kanskje avhengighetsproblemer selv, men de er ikke de samme som jentas patetiske tilværelse. han har andre ting å leve for, men det har ikke hun. når pete synger: "she says, save me from tomorrow, save me for tomorrow. oh no, oh no not me", spør jenta om pete kan hjelpe henne, men han svarer at hun klarer seg selv. linjen "the city's hard the city's fair" kan mene at livet er hardt, men livet er også hva du gjør det til, du har altså deg selv å takke hvis du havner i problemer (her er problemet drugs). det er din egen feil.
What Became of the Likely Lads
denne sangen handler om mye av det samme som "can't stand me now", bare at denne er mer lengselsfull siden den ser tilbake på de gamle tidene hvor the libertines skulle erobre verden, og livet var helt perfekt. linjer som "what became of the dreams we had?" og "what became of forever?" MÅ handle om slutten på pete og carls forhold. ordet likely (i sangen) betyr antageligvis "likely to succeed". hvis du hører ordene i melodien til serien "Whatever Happened to the Likely Lads?", vil du ganske sikkert legge merke til at the libertines' tekst er inspirert av dem. her er det som sies i serien: "Oh what happened to you? Wahtever happened to me? What became of the people we used to be? Tomorrow's almost over. Today went rather fast. It's the only thing to look forward to - The past".
What Katie Did
"Doo-wop"-stilen er helt klart inspirert av musikkstilen til en del jentegrupper på 60-tallet, grupper som f.eks. the chiffons og the ronettes. denne sangen er sannsynligvis om ex-kjæresten til pete som var en avhengig, og sangen beskriver hvordan dopet påvirket det og eventuelt ødela forholdet deres. "Oh hurry up, Mrs Brown I can feel 'em coming down and it won't take none too long" er tatt fra en eller annen kalt "It Won't Take Very Very Long". "What Katy Did" og "What Katie Did Next" er to titler fra en serie med bøker skrevet av susan coolidge, så sangen er kanskje inspirert av dem. i sangens handling betyr antageligvis "Mrs Brown" heroin, "Polka dots" tårer (alle tårene som kom etter at forholdet). dette er altså en ganske trist sang, selv om jeg alltid blir glad av å høre den. dette er en av mine topp 4 favoritter. og bare så det er sagt: sangen har INGENTING med kate moss å gjøre.
You're My Waterloo
dette er en sang pete skrev til carl. linjer som "and you're only lover i had, who ever slept with a knife" er helt sikkert om en mørk høstnatt i 2003: i slutten av oktober fikk the libertines ny manager, alan mcgee (mannen bak oasis, the hives og primal scream). hans første skritt var å invitere pete og carl til huset hans i wales for å slappe av, skrive og bygge vennskap de tre seg i mellom. alt gikk forferdelig galt den første kvelden. pete og carl kranglet, pete gikk for å legge seg, mens carl satt oppe, drakk og dopet seg. han endte opp på badet, hvor han dunket hodet sitt i vasken gang på gang. om morgenen fant pete han liggende bevisstløs på gulvet med en kniv ved siden av seg. han endte opp på sykehuset igjen (hadde vært der bare et par uker tidligere også), og kunne over lang tid bare se med ett øye. da mcgee så alt blodet, var han sikker på at det var pete som hadde gjort det, mens pete trodde det var mcgee. carl har sagt at han aldri mente å gjøre seg selv så mye vondt, mens pete har sagt at fra den kvelden, har ting aldri vært det samme mellom han og carl. jeg tror også pete skrev denne sangen da carl var på sykehus, og pete satt ved siden av, og ventet på at han skulle våkne: "and you see i've brought you flowers, all collected for the old vic stage. well i've been sitting here for hour's baby, just chasing these words, across the page".
you smoke your cigarettes down to the bone
de fleste er sikkert uenig i dette, men: smoke is smoking hot! røyk er fashion. røyk brenner kalorier. røyk stopper søtsug. røyk tar seg ekstremt bra ut på bilder. angrip meg for at jeg sier min mening.
det er selvfølgelig ikke alle som tar seg bra ut med røyken. når jeg sier at røyk ser bra ut, mener jeg på folk som de under her:
jeg vet at røyk egentlig er komplett idioti, selv om jeg prøver å fortrenge det. de skulle skiftet ut advarselen på røykepakkene med bilder av innrøykte kjerringer med livløst hår, brune tenner og troll-hud, så hadde mange slutta fort som faen. folk (hvertfall jenter) er mer bekymra for store porer enn kreft.
og bare så det er sagt: jeg røyker ikke, men jeg har prøvd. det er digg! røyk er best til fest.
det er selvfølgelig ikke alle som tar seg bra ut med røyken. når jeg sier at røyk ser bra ut, mener jeg på folk som de under her:
jeg vet at røyk egentlig er komplett idioti, selv om jeg prøver å fortrenge det. de skulle skiftet ut advarselen på røykepakkene med bilder av innrøykte kjerringer med livløst hår, brune tenner og troll-hud, så hadde mange slutta fort som faen. folk (hvertfall jenter) er mer bekymra for store porer enn kreft.
og bare så det er sagt: jeg røyker ikke, men jeg har prøvd. det er digg! røyk er best til fest.
OMGOMGOMG
alle kan gjøre hva faen de vil med followill-familien, bare IKKE jared. han er reservert til meg, cory!
fredag 8. februar 2008
give me kings of leon
.. to hove 08! selv om de ikke er booket enda, vet jeg inni meg at de kommer til å spille på tromøya i sommer. FANTASTISK liveband. passer perfekt til å spille på festivaler, aller helst i solnedgang med grønt gress og skog som utsikt fra scenen (hove, hinthint) her er et fint eksempel:
jeg sier som julian casablancas: "kings of leon, they fucking ruuuuuuule!"
jeg sier som julian casablancas: "kings of leon, they fucking ruuuuuuule!"
torsdag 7. februar 2008
stress? oh yeah
beklager lite blogging for tiden. jeg har hatt mine grunner. den siste tiden kan oppsummeres slik: stress. har ikke tenkt å fortelle hva jeg har gjort dag ut og dag inn, men jeg har hvertfall vært opptatt til 10 på kvelden hver dag. det er ganske slitsomt når man tenker på at jeg er på skolen fram til ca. halv tre. nå gjenstår bare en dag på skolen (egentlig ikke det en gang, jeg slipper halve dagen fordi jeg skal til tannlegen. vet ikke om jeg skal synes dette er positivt eller negativt, ettersom jeg ikke akkurat liker tannlegen, men heller ikke liker skolen.)
nå sitter jeg her og hører på the libertines - the delaney (unreleased). pete og carl som skriker til hverandre = herlig! etterpå skal jeg sette på amy winehouse - valerie. en av mine yndlingssanger for tiden. :) den er antageligvis skrevet til blake som sitter i fengsel.
ah, jeg elsker håret og eyelineren til amy! tattisene er også kule. jeg håper virkelig det ordner seg for henne, hun fortjener det. som hun sier i "valerie": i hope you find the right man who'll fix it for you. ikke det at jeg tror hun trenger en mann for å klare seg. go amy, baby!
nå sitter jeg her og hører på the libertines - the delaney (unreleased). pete og carl som skriker til hverandre = herlig! etterpå skal jeg sette på amy winehouse - valerie. en av mine yndlingssanger for tiden. :) den er antageligvis skrevet til blake som sitter i fengsel.
ah, jeg elsker håret og eyelineren til amy! tattisene er også kule. jeg håper virkelig det ordner seg for henne, hun fortjener det. som hun sier i "valerie": i hope you find the right man who'll fix it for you. ikke det at jeg tror hun trenger en mann for å klare seg. go amy, baby!
lørdag 2. februar 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)