Tjohei, lenge siden sist!
Snøen daler ned på utsiden av vinduet mitt, det har den forsåvidt gjort i nesten to måneder i strekk nå, men det er ikke før nå jeg begynner å bli lei. Jeg elsker snøen og forstår meg ikke på de som har klaget seg gjennom hele vinteren. Ja, det er kaldt, surt og til tider jævlig irriterende (les: forsinkede busser og timer med måking av innkjørselen), men hei! Ser dere virkelig ikke det flotte med det? Personlig vil jeg mye heller se -15 på gradestokken og masse snø på utsiden, enn for eksempel -2 grader som bare fører til glatt og trist vær. Innse det folkens, vinteren i Norge er ikke varm, så da kan den like godt være kald i stedet for en ussel blanding. Men huff, nå prater jeg meg vekk.
Jeg skriver vel mest for å fortelle at ting er forandret nå. Det vil si at jeg har forandret meg ekstremt mye, spesielt de siste fem årene, men også siden sist gang jeg skrev et innlegg her på bloggen. Jeg husker før... Alle vennene mine var populære og "vellykkede" mennesker. De fleste kom også fra rike familier. Og det gjør jeg selv, så det var muligens naturlig at jeg hadde slike venner. Men så, etter hvert, kom rebellen fram i meg, og jeg skiftet til et helt annerledes miljø. Jeg begynte å henge med såkalte raddiser. Venstreorienterte, intellektuelle mennesker. Rimelig sære, men jeg hadde det fint med dem for det om. Helt til jeg etter et par år sammen med disse folka, innså hvor dårlig innflytelse de hadde på meg. De fleste var dropouts som røykte hasj og diverse andre saker, og de likte å prate om hvor "fucked up" samfunnet vi lever i er. Jeg er klar over at jeg fremstilte dette miljøet som noe negativt nå, og det er helt klart feil. De aller fleste er utrolig flotte mennesker som helt klart er mye, mye smartere enn gjennomsnittspersonen. Jeg har lært utrolig mye av dem, men som sagt så innså jeg at jeg mistet mer og mer kontroll over meg selv og mitt eget liv. Dopet (som jeg i korte perioder av gangen var avhengig av) gjorde meg ekstremt ignorant, og hvis jeg prøvde å slutte, ja, da begynte jeg å drikke igjen. Jeg har alltid hatt som et prinsipp at den dagen alkoholforbuket mitt påvirker resten av livet mitt på en negativ måte, da skal jeg kutte ned eller eventuelt slutte totalt. Og det gjorde jeg. Nettopp fordi jeg kom til et punkt hvor jeg skulket skolen alt for mye, ikke fikk sove, festet mye osvosvosv. Tingene jeg gjorde på den tiden er selvfølgelig min egen feil, jeg har ansvar for mine egne handlinger. Men menneskene rundt meg har stort sett alltid en innvirkning. Det er en sannhet.
Dette ble veldig personlig og jeg føler meg litt blottet, så jeg får se om jeg sletter innlegget etter hvert. Det er jo ikke akkurat mange som leser bloggen min, og jeg skriver egentlig bare for meg selv, for å bli bedre kjent med meg selv, men jeg har jo ingen kontroll over hvem som faktisk er inne her for å lese. Så, ja. Beklager kvaliteten på innlegget, jeg skreiv det i hui og hast, og har heller ikke tid til å lese gjennom det akkurat nå. Hadøø!
fredag 19. februar 2010
torsdag 22. oktober 2009
WTFFFFFFFFF
FAEN I HELVETE.
Beklager språkbruken, men akkurat nå finner jeg ikke andre måter å uttrykke meg på. Fyyyyyy f. For noen dager siden bestemte jeg meg for å dra til Oslo i morgen, altså fredag. Og nå, nå har ekskjæresten min spurt om å overnatte i leiligheten til broren min hele helgen. Han vet veldig godt at jeg er der. Broren min spurte selvfølgelig om det var greit (høflig som han er), og jeg svarte selvfølgelig ja. Så pinglete er jeg, at jeg sier ja til noe sånt. Det er jo helt forferdelig. Det kan umulig gå bra. Altså, jeg kjenner eksen min bedre enn noen andre, jeg kan så og si lese tankene hans selv om han gang på gang oppfattes som et mysterie. Og jeg vet hva som kommer til å skje. Han kommer til å vekke meg midt på natten (når broren min har sovnet), vekke meg, og legge seg ved siden av meg i sengen min. Og han kommer ikke til å spørre om det, han bare gjør det. Og vi kommer til å pule. Begge nettene. Også drar han, helt uten videre, søndag morgen. Later som ingenting. Den jævelen. Men herregud, jeg elsker han, og jeg hadde gjort alt for én siste natt med han. Uansett hvor ulykkelig jeg kommer til å være i ettertid.
Beklager språkbruken, men akkurat nå finner jeg ikke andre måter å uttrykke meg på. Fyyyyyy f. For noen dager siden bestemte jeg meg for å dra til Oslo i morgen, altså fredag. Og nå, nå har ekskjæresten min spurt om å overnatte i leiligheten til broren min hele helgen. Han vet veldig godt at jeg er der. Broren min spurte selvfølgelig om det var greit (høflig som han er), og jeg svarte selvfølgelig ja. Så pinglete er jeg, at jeg sier ja til noe sånt. Det er jo helt forferdelig. Det kan umulig gå bra. Altså, jeg kjenner eksen min bedre enn noen andre, jeg kan så og si lese tankene hans selv om han gang på gang oppfattes som et mysterie. Og jeg vet hva som kommer til å skje. Han kommer til å vekke meg midt på natten (når broren min har sovnet), vekke meg, og legge seg ved siden av meg i sengen min. Og han kommer ikke til å spørre om det, han bare gjør det. Og vi kommer til å pule. Begge nettene. Også drar han, helt uten videre, søndag morgen. Later som ingenting. Den jævelen. Men herregud, jeg elsker han, og jeg hadde gjort alt for én siste natt med han. Uansett hvor ulykkelig jeg kommer til å være i ettertid.
søndag 11. oktober 2009
Chelsea Hotel
Hvorfor kan du ikke la meg være i fred? Vi har ikke hatt noen form for kontakt på to måneder. Jeg har gjort alt for å prøve og glemme deg. Jeg har gitt bort alle klærne dine Fretex (orket ikke sende dem til deg, beklager, men du virket likegyldig til det uansett), kastet alle skribleriene/tegningene dine, fjernet alle bildene av deg (på rommet, på Flickr, over alt), hatt mindre kontakt med personer som Ming og Ena, rett og slett fordi jeg vet de kommer til å snakke om deg, jeg har sluttet å oppholde meg på steder vi pleide å oppholde oss, jeg har slettet deg fra steder som Facebook og Skype, jeg har gjort alt for å prøve og glemme deg. Men jeg bor fortsatt i samme by, samme hus, og går på samme skole som jeg gjorde da vi fortsatt var sammen. Jeg sover i den samme senga som vi en gang pleide å sove i, jeg dusjer i den samme dusjen som vi en gang pleide å dusje i, jeg sitter på den samme benken som vi en gang pleide å sitte på. Sammen. Nå er jeg alene, og hver mandag går jeg forbi huset du pleide å bo i. Moren og søsteren din bor der forsatt, men rommet ditt er tomt. Tingene dine er der fortsatt, men du er borte.
Jeg blir fortalt at det går over, at tiden leger alle sår. Men det virker som om såret mitt bare blir større med tiden.
Jeg angrer på mye av det jeg har sagt og gjort, men her er det faktisk du så må ta på deg skylden. For første gang i våres forhold. Ganske trist i grunn, at det ikke har skjedd før nå. Da kunne alt dette vært unngått.
Du forstår ikke at måten du forsvant ut av mitt liv, er helt uutholdelig, ubeskrivelig, og hvorfor du valgte å forsvinne er vel, forhåpentligvis det sammen. Det er for vanskelig å snakke om, for vanskelig å skrive en bok om, for vanskelig å føle. Jeg har aldri sagt det til deg, men jeg savner deg, og jeg hater deg for det.
Da vi ble sammen, ga du meg livet tilbake. Jeg hadde vært langt nede en periode, men så møtte jeg deg, jeg var innmari forelska, og du var en slags reddende engel som dro meg opp, opp for å møte livet igjen. Og da du dro fra meg, da jeg mistet deg, mistet jeg også livet mitt.
Jeg leser bøker som får meg til å gråte, jeg får ikke sove om natten, og jeg tenker at det snart er vinter og at jeg har en bok som aldri blir ferdig, og at for hver så er det en dag mindre igjen, og jeg vil alltid savne deg, jeg vil alltid, alltid savne deg og den tiden hvor alt var bra, og nå er det høst, og jeg bare gråter, gråter meg gjennom denne nydelige årstiden, og det gjør så vondt at jeg ikke vet hva du føler, kanskje du har glemt meg og alle nettene vi tilbragte sammen.
Jeg husker så godt da vi drakk vin om natten, og var oppe til klokken syv om morgenen. Jeg husker så godt da vi gikk ut, midt på vinteren, for å se på stjernene, eller ligge i en park. Jeg husker så godt da vi røyket hasj på kirketrappen. Jeg husker alt, men jeg skulle ønske jeg ikke husket noen ting.
Jeg hater at jeg fortsatt elsker deg, og jeg hater at jeg er så svak at om du hadde kommet tilbake til meg nå, hadde jeg tatt deg i mot med åpne armer.
Jeg blir fortalt at det går over, at tiden leger alle sår. Men det virker som om såret mitt bare blir større med tiden.
Jeg angrer på mye av det jeg har sagt og gjort, men her er det faktisk du så må ta på deg skylden. For første gang i våres forhold. Ganske trist i grunn, at det ikke har skjedd før nå. Da kunne alt dette vært unngått.
Du forstår ikke at måten du forsvant ut av mitt liv, er helt uutholdelig, ubeskrivelig, og hvorfor du valgte å forsvinne er vel, forhåpentligvis det sammen. Det er for vanskelig å snakke om, for vanskelig å skrive en bok om, for vanskelig å føle. Jeg har aldri sagt det til deg, men jeg savner deg, og jeg hater deg for det.
Da vi ble sammen, ga du meg livet tilbake. Jeg hadde vært langt nede en periode, men så møtte jeg deg, jeg var innmari forelska, og du var en slags reddende engel som dro meg opp, opp for å møte livet igjen. Og da du dro fra meg, da jeg mistet deg, mistet jeg også livet mitt.
Jeg leser bøker som får meg til å gråte, jeg får ikke sove om natten, og jeg tenker at det snart er vinter og at jeg har en bok som aldri blir ferdig, og at for hver så er det en dag mindre igjen, og jeg vil alltid savne deg, jeg vil alltid, alltid savne deg og den tiden hvor alt var bra, og nå er det høst, og jeg bare gråter, gråter meg gjennom denne nydelige årstiden, og det gjør så vondt at jeg ikke vet hva du føler, kanskje du har glemt meg og alle nettene vi tilbragte sammen.
Jeg husker så godt da vi drakk vin om natten, og var oppe til klokken syv om morgenen. Jeg husker så godt da vi gikk ut, midt på vinteren, for å se på stjernene, eller ligge i en park. Jeg husker så godt da vi røyket hasj på kirketrappen. Jeg husker alt, men jeg skulle ønske jeg ikke husket noen ting.
Jeg hater at jeg fortsatt elsker deg, og jeg hater at jeg er så svak at om du hadde kommet tilbake til meg nå, hadde jeg tatt deg i mot med åpne armer.
mandag 21. september 2009
Help, I need somebody
Hjernen min fungerer på den måten at når jeg først har fucka ting litt opp, kan jeg likegodt fucke ting skikkelig opp. Altså... Når jeg først har kjørt litt ut av sporet, bestemmer jeg meg for å kræsje i grøfta. Jeg gjør det ikke med vilje, det er helt ubevisst. Det er bare sånn jeg tenker.
Jeg kan allerede nå konstatere at, med mindre jeg ikke bli borte én eneste time til i enkelte fag på skolen, så kommer jeg ikke til å få karakter i disse fagene, og at jeg skal møte opp i hver eneste time fram til jul? Ikke tale om! Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal greie meg. Akkurat nå frister det mest å bare droppe ut, men samtidig, jeg orker ikke alt styret med mamma og pappa som kommer til å masse om at det er lite lurt osv, jeg klarer ikke mer negativitet nå. Gi meg en opptur, værsåsnill.
Jeg kan allerede nå konstatere at, med mindre jeg ikke bli borte én eneste time til i enkelte fag på skolen, så kommer jeg ikke til å få karakter i disse fagene, og at jeg skal møte opp i hver eneste time fram til jul? Ikke tale om! Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal greie meg. Akkurat nå frister det mest å bare droppe ut, men samtidig, jeg orker ikke alt styret med mamma og pappa som kommer til å masse om at det er lite lurt osv, jeg klarer ikke mer negativitet nå. Gi meg en opptur, værsåsnill.
søndag 20. september 2009
Emo
Holy shit, nå er det lenge siden jeg har skrevet her, og mye har forandret seg siden sist (haha, det sier jeg alltid, men det er sant). Den tidligere kjæresten min, som jeg var med 24/7 (bokstavelig talt), bestemte seg plutselig for å dumpe meg og flytte til Buskerud for å gå på teaterhøyskole. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det akkurat nå, men jeg kan vel innrømme at det er ubeskrivelig vondt og hardt, og jeg sliter med å komme meg gjennom hver eneste jævla dag, jeg hater tanken på at han kanskje finner seg ei ny jente i fuckings Buskerud, og jeg hater at jeg elsker han så høyt. Klisjé, I know. Men det er sannheten.
Med han dro også de fleste av mine nærmeste venner. Ikke til samme sted (flaks for meg, så slipper jeg å se han når jeg skal besøke de!!!), de er alle spredt rundt omkring i Norge (og verden, for den saks skyld). Neste helg bærer det til Oslo, nærmere bestemt Frogner, for å besøke noen av dem. Jeg kan nesten ikke med å komme meg vekk herfra. Og høsten er fin i Oslo. Egentlig er høsten fin overalt da, men jeg har fine høstminner fra Oslo.
Etter "the break up" er livet i Kristiansand derfor så som så, skal jeg være ærlig er det helt JÆVLIG akkurat nå, og jeg vet det mest effektive for meg, er å dra til et nytt sted, hvor jeg ikke kjenner et eneste menneske. Her har jeg for mange kontakter til at jeg skal kunne greie meg. Alle vet at det alltid var oss to, og nå skal de selvfølgelig mase om alle mulige detaljer og ting som jeg ikke en gang har tenkt på selv. Men jeg må være sterk, og selv om det virker håpløst akkurat NÅ, vet jeg at det bare er et spørsmål om tid før jeg vil føle meg bedre igjen.
I går var jeg faktisk på byen, for første gang på lenge. Hver gang jeg drar på byen på lørdager, angrer jeg. Alle dager er bedre enn lørdager. På lørdager drar alle de som ikke drikker til vanlig ut, alt er fullstendig kaos, man nærmest bader i spy (for alle de som er ute på lørdager, skal drikke for hele uka, de drikker jo tross alt bare en gang i uka, og da skal de drikke skikkelig mye), derfor er de aller fleste fullstendig drita og jævlig lite sjarmerende, mens jeg sitter der og angrer på at jeg ikke heller stakk ut på tirsdag. Men ja, det var merkelig i går. Det har fortsatt ikke gått opp for meg at jeg er singel. Flere ganger sa jeg til meg selv (i hodet) at "Amanda, du skal ikke kysse han, og du skal hvert fall IKKE la han bli med deg hjem, du er i et forhold, og du hadde hatet om han hadde gjort det mot deg!", men så kom jeg plutselig på at jeg er aleine og sinnsykt ensom, så jeg gjorde det likevel.
Det fikk meg bare til å savne han enda mer.
Med han dro også de fleste av mine nærmeste venner. Ikke til samme sted (flaks for meg, så slipper jeg å se han når jeg skal besøke de!!!), de er alle spredt rundt omkring i Norge (og verden, for den saks skyld). Neste helg bærer det til Oslo, nærmere bestemt Frogner, for å besøke noen av dem. Jeg kan nesten ikke med å komme meg vekk herfra. Og høsten er fin i Oslo. Egentlig er høsten fin overalt da, men jeg har fine høstminner fra Oslo.
Etter "the break up" er livet i Kristiansand derfor så som så, skal jeg være ærlig er det helt JÆVLIG akkurat nå, og jeg vet det mest effektive for meg, er å dra til et nytt sted, hvor jeg ikke kjenner et eneste menneske. Her har jeg for mange kontakter til at jeg skal kunne greie meg. Alle vet at det alltid var oss to, og nå skal de selvfølgelig mase om alle mulige detaljer og ting som jeg ikke en gang har tenkt på selv. Men jeg må være sterk, og selv om det virker håpløst akkurat NÅ, vet jeg at det bare er et spørsmål om tid før jeg vil føle meg bedre igjen.
I går var jeg faktisk på byen, for første gang på lenge. Hver gang jeg drar på byen på lørdager, angrer jeg. Alle dager er bedre enn lørdager. På lørdager drar alle de som ikke drikker til vanlig ut, alt er fullstendig kaos, man nærmest bader i spy (for alle de som er ute på lørdager, skal drikke for hele uka, de drikker jo tross alt bare en gang i uka, og da skal de drikke skikkelig mye), derfor er de aller fleste fullstendig drita og jævlig lite sjarmerende, mens jeg sitter der og angrer på at jeg ikke heller stakk ut på tirsdag. Men ja, det var merkelig i går. Det har fortsatt ikke gått opp for meg at jeg er singel. Flere ganger sa jeg til meg selv (i hodet) at "Amanda, du skal ikke kysse han, og du skal hvert fall IKKE la han bli med deg hjem, du er i et forhold, og du hadde hatet om han hadde gjort det mot deg!", men så kom jeg plutselig på at jeg er aleine og sinnsykt ensom, så jeg gjorde det likevel.
Det fikk meg bare til å savne han enda mer.
søndag 26. april 2009
Når jeg fester mer enn søsteren min som er russ, da er det vel noe som ikke stemmer? Jeg tar hintet, og har herved laget en plan over ukas gjøremål, så jeg ikke skal havne i den onde sirkelen igjen. No more wasting of time! Dette skal jeg ta meg til:
- Kjøpe prikkete strømpebukser fra Cubus. Bare fordi jeg har letet etter disse i to år, og nå skal jeg virkelig hamstre (De er utsolgt i alle Cubus-butikkene i hele Kristiansand. OMG!)
- Melde meg ut av treningsstudioet. Sorry as, men jeg har ikke tid, og trenger pengene til noe annet. Men det betyr overhodet ikke at jeg skal slutte å trene, nei, tvert imot! Jeg skal trene ute, nå som temperaturen er så behagelig. Jogging, yoga både i hagen, på rommet, i senga og i St.Hansgate 1 (ikke verst), sykling og pushups/situps før natta.
- Lage minst to ordentlige, sunne middager. Hvis jeg klarer dette er jeg flink, med tanke på at det allerede er en husmor her i gården (mamma), og hun lager en god del mat.
- Klippe meg og farge håret. Eller bare glansvask, da. Jeg fatter ikke hvorfor ingen driver med det, i stedet for permanent hårfarge? You idiots.
- Gjøre meg ferdig med spørsmålsarkene om buddhismen og hinduismen, og deretter øve på det som står der. Jeg MÅ gjøre det bra på denne prøven. Jeg har et veddemål. Det er mat det står om.
- Være flink med skolearbeid generelt.
- Skrive div. mailer (Note to myself: Ta kontakt med Andreas fra Dyreparken)
- Rydde på rommet. Det ser ganske bra ut allerede, men en del innebygde feil svever fortsatt rundt her. Jeg må fikse lampa og knaggene på veggen, rydde i klesskapet og sy litt på klærne som henger der, se gjennom alle papirene mine og smøre døra så den slutter å knirke hver gang jeg går inn/ut.
- Bestille billetter til et reisemål med Sky (Plum Village?)
- Velge en av disse (kan variere fra dag til dag): Legge meg tidlig (seinest 23.00, men helst tidligere. Rundt 22.00, eller enda tidligere hvis jeg er trøtt) og stå opp tidlig for å jogge. Eller: Legge meg litt seinere, jogge/trene, og stå opp et kvarter tidligere enn normalt. Jeg skal uansett lage god frokost og nistepakke. Ingen kantine eller butikkmat denne uka!
- Kjøpe øyenbrynsfarge.
- Ta kontakt med Florian. Finne ut hvor han befinner seg, hva han bedriver tiden sin med, hva han skal foreta seg i framtida, om han har mulighet til å møte meg/oss osv...
- Sexe.
- Se porno.
- Ronke.
- Låne bøker på biblioteket (og lese dem ferdig!)
- IKKE røre flaska.
Edit:
Daaamn, nå kom jeg på at torsdag er natt til 1. mai. Herlighet folkens, den dagen er et unntak. Men bortsett fra det så skal jeg ikke drikke før helga etter det igjen, tidligst, og kun en av kveldene. Jeg kjenner meg selv så godt at hvis jeg først tar meg ei øl, blir det flere, uansett hva jeg sier. Jeg skal IKKE drikke i hverdagene, uansett.
- Kjøpe prikkete strømpebukser fra Cubus. Bare fordi jeg har letet etter disse i to år, og nå skal jeg virkelig hamstre (De er utsolgt i alle Cubus-butikkene i hele Kristiansand. OMG!)
- Melde meg ut av treningsstudioet. Sorry as, men jeg har ikke tid, og trenger pengene til noe annet. Men det betyr overhodet ikke at jeg skal slutte å trene, nei, tvert imot! Jeg skal trene ute, nå som temperaturen er så behagelig. Jogging, yoga både i hagen, på rommet, i senga og i St.Hansgate 1 (ikke verst), sykling og pushups/situps før natta.
- Lage minst to ordentlige, sunne middager. Hvis jeg klarer dette er jeg flink, med tanke på at det allerede er en husmor her i gården (mamma), og hun lager en god del mat.
- Klippe meg og farge håret. Eller bare glansvask, da. Jeg fatter ikke hvorfor ingen driver med det, i stedet for permanent hårfarge? You idiots.
- Gjøre meg ferdig med spørsmålsarkene om buddhismen og hinduismen, og deretter øve på det som står der. Jeg MÅ gjøre det bra på denne prøven. Jeg har et veddemål. Det er mat det står om.
- Være flink med skolearbeid generelt.
- Skrive div. mailer (Note to myself: Ta kontakt med Andreas fra Dyreparken)
- Rydde på rommet. Det ser ganske bra ut allerede, men en del innebygde feil svever fortsatt rundt her. Jeg må fikse lampa og knaggene på veggen, rydde i klesskapet og sy litt på klærne som henger der, se gjennom alle papirene mine og smøre døra så den slutter å knirke hver gang jeg går inn/ut.
- Bestille billetter til et reisemål med Sky (Plum Village?)
- Velge en av disse (kan variere fra dag til dag): Legge meg tidlig (seinest 23.00, men helst tidligere. Rundt 22.00, eller enda tidligere hvis jeg er trøtt) og stå opp tidlig for å jogge. Eller: Legge meg litt seinere, jogge/trene, og stå opp et kvarter tidligere enn normalt. Jeg skal uansett lage god frokost og nistepakke. Ingen kantine eller butikkmat denne uka!
- Kjøpe øyenbrynsfarge.
- Ta kontakt med Florian. Finne ut hvor han befinner seg, hva han bedriver tiden sin med, hva han skal foreta seg i framtida, om han har mulighet til å møte meg/oss osv...
- Sexe.
- Se porno.
- Ronke.
- Låne bøker på biblioteket (og lese dem ferdig!)
- IKKE røre flaska.
Edit:
Daaamn, nå kom jeg på at torsdag er natt til 1. mai. Herlighet folkens, den dagen er et unntak. Men bortsett fra det så skal jeg ikke drikke før helga etter det igjen, tidligst, og kun en av kveldene. Jeg kjenner meg selv så godt at hvis jeg først tar meg ei øl, blir det flere, uansett hva jeg sier. Jeg skal IKKE drikke i hverdagene, uansett.
tirsdag 14. april 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)